Lektorjobben

Hva gjør jeg når elever klager? Hvem kan bli sensor? Her finner du spørsmål knyttet til yrkesutøvelsen.

Trenger du fortsatt hjelp?

Kontakt oss
Undervisning
SVAR:

Nei, og ja.

Det finnes ingen regler som angir det maksimale antallet elever i en klasse. Men det finnes en generell regel i opplæringsloven § 8-2 (ekstern lenke), som krever at elevantallet i klassene skal være «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg».

Fordi regelen er generelt utformet, tolkes den svært ulikt. Norsk Lektorlag kritiserte dette i vårt høringssvar til ny opplæringslov (lenke). Vi mener begrepet «pedagogisk forsvarlig» må fylles med innhold og tydeliggjøres.

Det finnes også en anbefalt arealnorm fra Helsedirektoratet. Les mer om den her:«Stemmer det at det eksisterer et arealkrav for antall elever per klasser

Les mer
Vurdering
SVAR:

Nei.

Etter opplæringslovforskriften § 3-15(4) er det du som er faglærer som setter karakterene i faget for dine elever. Loven er helt klar på at karaktersetting er faglærers ansvar. Så lenge din vurderingspraksis er i samsvar med læreplanen, og vurderingene dine er godt underbygget, saklige og ryddige, er det du som har det avgjørende ordet i karaktersettingen – ikke rektor.

Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemålene i lærerplanen i faget. Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag til å gi standpunktkarakter i fag. Innsats skal bare være en del av vurderingsgrunnlaget om det følger av lærerplanen i faget.

Utdanningsdirektoratets (Udi

Les mer
Lektorjobben
SVAR:

Norsk Lektorlag får stadig flere henvendelser om opphavsrett. Helt sentralt for svaret på spørsmålet er om opptaket er opphavsrettslig vernet etter reglene i åndsverkloven. I så fall vil du som har laget opptaket, ha rettigheter knyttet til hvem det gjøres tilgjengelig for.

For at undervisningen skal være opphavsrettslig beskyttet etter åndsverkloven, må den ha tilstrekkelig grad av egenart, slik at den oppfyller kravene til det opphavsrettslige begrepet verkshøyde. Det vil si at undervisningen er original, egenartet og nytenkende. 

Normalt mangler mye av den vanlige klasseromsundervisningen i grunnskolen og videregående tilstrekkelig egenart til å oppfylle åndsverklovens krav til verkshøyde. I tillegg

Les mer
Korona
SVAR:

Elever i karantene bør kunne jobbe hjemmefra ved kortvarig fravær. Ved langvarig fravær bør skoleeier planlegge oppfølging på annen måte, som bruk av digitale hjelpemidler og kommunikasjon gjennom læringsplattformer. 

Utdanningsdirektoratets side «Opplæring til elever som ikke kan møte på skolen»

Utdanningsdirektoratets side «Digital undervisni

Les mer
Korona
SVAR:

Nei, du har ikke rett til å vite hvilke elever som er korona-smittet.

Informasjon om elevenes helsetilstand er sensitive personopplysninger og omfattes av taushetsplikten. Hverken skoleledelsen eller helsemyndighetene kan fritt informere om hvilke elever som er smittet, med mindre eleven (som er over 16 år) eller foresatte (til elever som er under 16 år) har samtykket til at informasjonen skal deles.

Kommunen er ansvarlig for smittesporing, og skal ved påvist smitte ta kontakt med skolen og sørge for at nærkontakter blir sporet opp. Hele klassen vil kunne bli regnet som nærkontakter og om nødvendig få pålegg om karantene. Om en av dine nærkontakter har fått påvist smitte, vil du bli kontaktet, men det er i

Les mer
Lektorjobben
SVAR:

En veileder til opplæringslovens § 9a-2 med forskrift sier at dersom klassen eller gruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, bør arealet være større enn det, helst opp mot 2,5 kvadratmeter per elev.

Har man tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, anbefaler veilederen to kvadratmeter per elev.

Veilederen er altså ikke en lov, men den gir råd og anbefalinger som skolen bør ha svært gode grunner for ikke å følge. Vær oppmerksom på at det også kan være lokalt utformede bestemmelser og retningslinjer. Generelt gjelder at utforming og innredning skal ivareta og fremme elevens behov for forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsforhold og legge til rette for et godt læringsmiljø. Dette

Les mer
Sensurering
SVAR:

Lærere i grunn- og videregående skole tar på seg et oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i – som ekstern sensor. Som sensor er man altså oppdragstaker, ikke arbeidstaker. Oppdraget gis av staten, kommunen eller fylkeskommunen.

Som oppdragstaker omfattes man ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstaker har risiko for at oppdraget uføres som avtalt og fører til et resultat. Oppdragstakere har ikke rett til feriepenger. Man har heller ikke rett til sykepenger dersom man skulle bli syk.

Ved sentralt gitt skriftlig eksamen er det fylkesmannen som er oppdragsgiver. Oppdraget inngår ikke som en del av det sentrale avtaleverket for lærere, men er en individuell privatrettslig avtale.

Ved lokalt gitt mu

Les mer
Sensurering

SVAR:

Alle blir avlønnet med timelønn som lektor (statens satser), for tiden kr 327,60 (ltr. 62) per time. Dette er forholdsmessig svært lavt og man får ingen overtidsbetaling, kvelds- eller helgetillegg til tross for at det er da det meste av arbeidet foregår.

Det som er spesielt i 2020, er at Utdanningsdirektoratet vil korrigere sensorhonoraret i tråd med det utsatte lønnsoppgjøret når dette foreligger.

Les mer
Sensurering

SVAR:

Alle med undervisningskompetanse kan være sensorer. Det finnes ingen retningslinjer utover det.

Det er rektor som foreslår sensorer og fylkesmannen som formelt oppnevner sensorer ved sentralt gitt skriftlig eksamen.

Les mer
Sensurering

SVAR:

Den juridiske definisjonen er: «En sensor er en sakkyndig person som bedømmer andres eksamensoppgaver mot en standard. Sensorarbeid omfatter både praktisk og teoretisk eksamen. Sistnevnte eksamen kan være både skriftlig og muntlig».

Les mer

Mest leste artikler