Arbeidstid

Arbeidstidsavtalen må skjerme tid til undervisning og for- og etterarbeid.
AVRedaksjonen
image-8

Norsk skole står i dag i flere store endringsprosesser som krever mye arbeid og innsats av undervisningspersonalet. De må holde seg oppdatert på fag og endringer i skolen, og samtidig holde tritt med den digitale utviklingen og økende rapporterings- og dokumentasjonskrav.

Norsk Lektorlag mener det er viktig at lektorer, adjunkter og lærere får mer tid til å forberede, gjennomføre og gjøre nødvendig etterarbeid for selve undervisningen.

Elevenes opplæring skal ikke bære preg av at lærerne får et stadig økende arbeidspress.

1. Undervisning er en kjerneoppgave

Å gi elevene god undervisning er skolens hovedoppgave. Dette må komme tydelig frem av avtalen, slik at arbeidstid til skolens kjerneoppgave må skjermes.

Norsk Lektorlags medlemmer bruker stadig mer tid til pålagt samarbeid og fellesmøter som ikke er direkte knyttet til undervisning. 

2. Tid til individuelt arbeid

Skal elevene få undervisning og tilbakemeldinger av høy kvalitet, må lære­ren ha nok tid til individuelt arbeid.

Deler av undervisningens for- og etterarbeid krever også konsentrasjon og ro. Pålagt samarbeid må ikke gå på bekostning av tilstrekkelig tid til faglig oppdatering. Retten til å utføre indivi­duelt arbeid i tiden på skolen forsvinner når stadig flere felles aktiviteter legges til tiden avsatt til planlegging, vurdering og tilbakemeldinger.

3. Undervisningsbegrepet må defineres

Mange lektorer og lærere opplever at skoleeiere planlegger skoleåret med færre undervisningstimer enn fastlagt i læreplanene, som er en forskriftsfestet rettighet for elevene.

Norsk Lektorlag mener undervisningsbegrepet må defineres tydelig for å unngå timekutt. Alternative forståelser av undervisningsbegrepet og lærernes arbeidstid gir undervisningspersonalet systematisk mindre tid til undervisning enn det læreplanene regulerer.

4. Skill mellom skoleslagene

Grunnskolen og videregående skole trenger separate arbeidstidsavtaler.

Å undervise i videregående og på barnetrinnet gir ganske ulik arbeidshverdag. Mange lærere i videregående skole opplever at dagens arbeidstidsavtale i for stor grad er tilrettelagt for grunnskolens behov. Behovet for samarbeid er mindre i videregående skole, og er mer knyttet til fag. I videregående skole er arbeidet med elever stort sett faglig rettet, faggruppene er ofte mange og store, og det er ikke uvanlig med mellom 100 og 150 elever per lærer. Det krever tid til tilbakemeldinger og faglig oppfølging av hver enkelt elev. I tillegg er fagene på et nivå som krever at man holder seg oppdatert, noe som krever tid og konsentrasjon.

5. Forhandlingsrett på skolen

Arbeidstid på skolen og antall planleggingsdager skal avgjøres i forhandlinger mellom likeverdige lokale parter. Norsk Lektorlag mener retten til å drøfte innholdet i felles tid på skolen må tydeliggjøres i avtalen. 

6. Lærerens skoleår må følge elevenes skoleår

Skal elevene få god oppfølging, må lærernes arbeidstid følge elevenes skoleår. Den sentrale sikringen av lærerårsverket på 1687,5 timer må beholdes.

7. Årsrammene for undervisning må beholdes

Det er viktig å bevare den sentrale sikringen fagene har i vedlegg 1 til SFS 2213 (arbeidstidsavtalen). Norsk Lektorlags medlemmer rapporterer om at antallet elever i klasser øker. Årsrammene i fag bør påvirkes av antall elever i klassen. 

Forskning om arbeidstid

Les også