Vold på arbeidsplassen

Vold og trusler i skolen er et alvorlig arbeidsmiljøproblem.
AVRedaksjonen

Lektorer og lærere har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som ansatte ved andre arbeidsplasser. Elevrettigheter må ikke gå ut over ansattes helse, trygghet og rettssikkerhet.

Norsk Lektorlag mener vold og trusler i skolen er et alvorlig arbeidsmiljøproblem som må forebygges bedre:

  • Skoleledelsen må gi ansatte nødvendig skolering og ha oppdaterte risikovurderinger og beredskapsrutiner. 
  • Alle ulykker og voldshendelser skal avviksmeldes.
  • Straffbare handlinger skal politianmeldes, og ansvaret ligger hos skoleeieren og skoleledelsen.
  • For å sikre at skolen er en trygg arbeidsplass, bør elever i videregående skole som utviser adferd til skade for ansatte og medelever, lettere kunne fratas vanlig skoleplass. 

Det er arbeidsgivers ansvar

Arbeidsgiver har ansvaret for at lærere har et forsvarlig arbeidsmiljø. Lærere har etter arbeidsmiljøloven en rett til et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø», det betyr at arbeidsgiver må iverksette tiltak som beskytter dem mot vold på arbeidsstedet. Stadig flere lærere utsettes for trusler eller vold fra elever. Hendelsene blir også grovere.

Arbeidsgiver har ansvaret for at lærere har et forsvarlig arbeidsmiljø.

Tilfeller av vold i videregående skoler har generelt omhandlet elever med adferdsproblemer. Voldhendelsene mot undervisningspersonalet skjer i ofte i situasjoner med grensesetting. Elevens utagerende atferd er utfordrende både for lærerkollegiet og øvrige elever fordi den ofte er uprovosert, uforutsigbar og vilkårlig. Trusler om og usikkerhet om vold kan skje, er en psykisk belastning og kan skape stor utrygghet i arbeidssituasjonen.

Arbeidstilsynets veiledning om vold og trusler på arbeidsplassen fastslår at ansatte i barnehage og undervisning er blant de mest utsatte for vold og trusler. Undervisning regnes som en av de fem mest utsatte næringene. Alenearbeid er et forhold som kan gi økt risiko for vold og trusler.

Tiltak mot vold skal

  • forebygge at hendelser oppstår,
  • lære arbeidstakere hva de bør gjøre dersom en situasjon oppstår, og
  • ivareta arbeidstakere dersom en hendelse har oppstått.

Trusler eller vold skal alltid registreres i avvikssystemene i virksomheten. Arbeidet med risikovurderinger er på langt nær gjennomført i alle skoler.

Taushetsplikten tolkes for vidt

Det er et generelt problem at skolen har få virkemidler å bruke mot utagerende og voldelige elever utover det som er innarbeidet i skolens ordensreglement. Særlige utfordringer oppstår i den videregående skole når elevens utagerende atferd utgjør en sikkerhetsrisiko langt utover det normale, og hvor tiltak iverksettes, men ikke opprettholdes over tid. Det kan skyldes ressursmangel, personellmangel eller at det er ulovlig å opprettholde tiltaket over tid. Jo eldre eleven er, jo større skadepotensiale kan en voldshandling ha.

Det er en stor utfordring at lærere ikke får vite elevers risikopotensiale, begrunnet i misforstått taushetplikt.

I en dom i Borgarting lagmannsrett (desember 2019) fastslo domstolen at det var grovt uaktsomt av skoleledelsen i en Oslo-skole ikke å gi alle lærere ved skolen informasjon om risikovurderinger gjort rundt en enkeltelev. Her går læreres rett til en trygg arbeidsplass foran elevers personvern.

Vern mot fysiske og psykiske skadevirkninger

Lærerne skal bli gjort kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet. Skoleeier skal gi dem den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Utfordringen er at hverken arbeidsmiljøloven eller de underliggende forskriftene:  

  • internkontrollforskriften,
  • arbeidsplassforskriften,
  • forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og
  • forskrift om utførelse av arbeid

– sier noe om hvordan arbeidstakerne skal beskyttes, eller hvilket ansvar manglende beskyttelse innebærer.

For å sikre at skolen er en trygg arbeidsplass, mener Norsk Lektorlag at elever i videregående skole som utviser adferd til skade for ansatte og medelever, lettere bør kunne fratas vanlig skoleplass.

Vold mot lærer skal (an)meldes

Straffeloven gir et særskilt strafferettslig vern for «personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole». Det betyr at du kan straffes for å utøve trusler eller vold mot undervisningspersonale. Se straffeloven § 265 om trusler og straffeloven § 286 om vold.  

Norsk Lektorlags jurister anbefaler at vold mot lærer politianmeldes uansett, uavhengig av om den som har utøvet volden, er over eller under den kriminelle lavalderen på 15 år. Dette fordi voldshendelsen da blir fanget opp, vurdert og håndtert av de riktige instansene, for eksempel barnevernet. Vi anbefaler også at hendelser der vold og trusler er involvert, meldes til Arbeidstilsynet.

Medlemmer i Norsk Lektorlag erfarer at skoleledelsen sjelden bistår i å anmelde voldshendelser, selv om hendelsene potensielt faller inn under straffelovens § 286 som gir et særskilt vern mot vold for enkelte yrkesgrupper. Vår erfaring er at det er stor underrapportering om trusler og vold mot lektorer, både i avviksregistering og i anmeldelser.

Anmeld selv til politiet om skolen ikke anmelder

Slik anmelder du selv:

  1. Anmeldelse kan gjøres ved oppmøte, eller sendes per brev/ e-post. Bruk da ordet «anmeldelse» i overskriften/emnefeltet.
  2. Beskriv hva som skjedde: Hvem gjorde Hva mot Hvem, Når og Hvordan.
  3. Navngi hvem som har sett hendelsen.
  4. Om skriftlighet finnes rundt trusselen/volden, må dette vedlegges.
  5. Om volden har ført til skader/merker, ta bilder og legg disse ved anmeldelsen.
  6. Be avslutningsvis om at saken etterforskes og påtales. 

Les også