Sensurering

Trenger du fortsatt hjelp?

Kontakt oss
Sensurering
SVAR:

Lærere i grunn- og videregående skole tar på seg et oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i – som ekstern sensor. Som sensor er man altså oppdragstaker, ikke arbeidstaker. Oppdraget gis av staten, kommunen eller fylkeskommunen.

Som oppdragstaker omfattes man ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstaker har risiko for at oppdraget uføres som avtalt og fører til et resultat. Oppdragstakere har ikke rett til feriepenger. Man har heller ikke rett til sykepenger dersom man skulle bli syk.

Ved sentralt gitt skriftlig eksamen er det fylkesmannen som er oppdragsgiver. Oppdraget inngår ikke som en del av det sentrale avtaleverket for lærere, men er en individuell privatrettslig avtale.

Ved lokalt gitt mu

Les mer
Sensurering

SVAR:

Alle blir avlønnet med timelønn som lektor (statens satser), for tiden kr 327,60 (ltr. 62) per time. Dette er forholdsmessig svært lavt og man får ingen overtidsbetaling, kvelds- eller helgetillegg til tross for at det er da det meste av arbeidet foregår.

Det som er spesielt i 2020, er at Utdanningsdirektoratet vil korrigere sensorhonoraret i tråd med det utsatte lønnsoppgjøret når dette foreligger.

Les mer
Sensurering

SVAR:

Alle med undervisningskompetanse kan være sensorer. Det finnes ingen retningslinjer utover det.

Det er rektor som foreslår sensorer og fylkesmannen som formelt oppnevner sensorer ved sentralt gitt skriftlig eksamen.

Les mer
Sensurering

SVAR:

Den juridiske definisjonen er: «En sensor er en sakkyndig person som bedømmer andres eksamensoppgaver mot en standard. Sensorarbeid omfatter både praktisk og teoretisk eksamen. Sistnevnte eksamen kan være både skriftlig og muntlig».

Les mer

Mest leste artikler