Denne oversikten over lønn er for deg som jobber som lektor i kommunene og fylkeskommunene, i det som kalles KS-området.
Merk at Oslo kommune har egen lønnstabell.
Oversikt over garantilønn ut fra ansiennitet
Garantilønn fra 11. juni 2021.
Minstelønnen bestemmes ut fra kompetanse og ansiennitet. For å bli plassert i stillingskoden lektor kreves minst 300 studiepoeng inkludert mastergrad/hovedfag og PPU eller tilsvarende. For lektor med tilleggsutdanning er det tilsvarende, men kravet er minst 360 studiepoeng.
Kravet om mastergrad er ufravikelig!
Dersom man har mastergrad eller hovedfag, men ikke PPU, blir man plassert i stillingskoden lærer uten godkjent utdanning. Det er viktig å vite at man likevel skal ha lønn som lektor.
Ansiennitet beregnes på følgende måte:
All offentlig tjeneste etter fylte 18 år regnes, uavhengig av om det er relevant eller ikke. All privat tjeneste etter fullført PPU regnes. Verneplikt og omsorg for barn eller pleietrengende i inntil 3 år regnes. Deltid regnes på samme måte som heltid, men da må arbeidsforholdet være av fast art, ikke tilkallingsvikar.
Et godt råd til ferske lektorstudenter er altså: Få deg en deltidsjobb i det offentlige så fort som mulig, så vil lønnen være langt høyere når du er ferdig utdannet og får din første jobb.
Tre muligheter for å forhandle høyere lønn
Det finnes tre muligheter for å forhandle opp lønnen lokalt.
- Den første muligheten er når du blir ansatt. Da har du den beste muligheten for det største lønnshoppet. Vår erfaring er at lektorer er altfor beskjedne i sine forventninger til lønn. Det er viktig å ikke se på garantilønnstabellen som en fasit, men som det den faktisk er: en minstelønnstabell.
- Om lag annethvert år er det vanligvis lokale lønnsforhandlinger. Da vil den tillitsvalgte forhandle for alle, og man kan forvente seg et lite individuelt lønnshopp. Her er det ofte ikke så mye å hente, siden det vanligvis forhandles om en liten del av den totale lønnsmassen.
- Etter gjennomført relevant etter- og videreutdanning, kan man forhandle lønnen sin i henhold til Hovedtariffavtalens § 4.2.4.
Et sentralt system fungerer dårlig for lektorlønn
Norsk Lektorlag mener at systemet med en sentralt bestemt minstelønnstabell har fungert dårlig. Lektorer har i lang tid vært lønnstapere – både blant kommunalt ansatte og internt i undervisningspersonalet. I sentrale oppgjør ønsker de større fagforeningene ofte å gi de store tilleggene til de som i utgangspunktet er lavtlønte.
Det har i Norge vært en tradisjon for en sammenpresset lønnsstruktur der lønnen til lavt utdannede og høyt utdannede ligger nærmere hverandre enn i andre land der utdanning lønner seg i større grad.
Våre kolleger i Akademikerne, deriblant ingeniører, leger, samfunnsvitere og psykologer, får lønnen sin regulert etter kollektive lokale forhandlinger.
Det vil si at all lønn blir forhandlet lokalt av deres lokale tillitsvalgte etter objektive kriterier. De som får sin lønn regulert på denne måten, har vist seg å være lønnsvinnere. Grunnen til dette er at det er lettere å løfte mindre grupper lokalt enn en hel yrkesgruppe nasjonalt. Samtidig kan man med dette systemet ta hensyn til lokale behov og individuelle og gruppevise forhold.
Norsk Lektorlag har hvert år krevd at også lektorene skal ha et system med kollektive lokale lønnsforhandlinger.
Andre relevante lenker:
- Hovedtariffavtalen for KS-området
- Oversikt over tidligere års tariffoppgjør
- Den store pensjonsartikkelen
- Tariffordboken