Hvis du vil fortsette å jobbe etter du har fylt 67 år, må du sjekke hva som skjer med pensjonen din. Du kan tape penger på å jobbe lenge.
Vi oppfordres til å stå i jobb lengre, noe Norsk Lektorlag støtter. Samtidig viser det seg at mange taper på å jobbe etter de har fylt 67 år, avhengig av hvilket år du er født. Det skyldes den såkalte samordningsfella.
Samordningsfella er når arbeid etter 67 år fører til gradvis lavere og lavere tjenestepensjon. I noen tilfeller fører det til lavere samlet pensjonsutbetaling fra Statens pensjonskasse (SPK) og folketrygden. Personer som jobber etter fylte 67 risikerer i noen tilfeller å bli fratatt all tjenestepensjon de har spart opp.
Samordningsfella er når arbeid etter 67 år fører til gradvis lavere og lavere tjenestepensjon
Norsk Lektorlag mener det er urimelig at regjeringen ber folk om å jobbe lenger, og samtidig opprettholder en ordning der våre medlemmer taper store beløp på å jobbe etter fylte 67 år.
SPK bekrefter problemet
I slutten av 2019 publiserte Pensjonistforbundet en stor rapport om denne uheldige virkningen av pensjonsreformen fra 2011. Aldersgruppen født mellom 1943 og 1962 risikerer å få stadig lavere og lavere samlet pensjon når de arbeider etter fylte 67 år.
Nettavisen Khrono har skrevet flere artikler om rapporten:
- Mulig pensjonssmell for over 8000 ansatte på universiteter og høgskoler (nettartikkel hos Khrono 24. februar 2020)
- Slik kan du jobbe etter pensjonsalder uten å miste tjenestepensjon (nettartikkel hos Khrono 10. mars 2020)
SPK har gjort beregninger basert på tall fra NAV og Statistisk sentralbyrå.
Deres oversikt viser fra hvilken alder du kan forvente at din tjenestepensjon blir redusert dersom du fortsetter i jobb etter 67 år. Om du tar ut tjenestepensjon fra SPK og alderpensjon fra folketrygden på forskjellig tidspunkt, viser tabellen også fra hvilken alder din totale pensjon blir mindre.
| Årskull | Fyller 67 år i | Fra denne alderen kan du forvente at pensjonen din blir redusert |
| 1943 | 2010 | 67 år |
| 1944 | 2011 | 67 år 1 måned |
| 1945 | 2012 | 67 år 2 måneder |
| 1946 | 2013 | 67 år 4 måneder |
| 1947 | 2014 | 67 år 5 måneder |
| 1948 | 2015 | 67 år 6 måneder |
| 1949 | 2016 | 67 år 7 måneder |
| 1950 | 2017 | 67 år 8 måneder |
| 1951 | 2018 | 67 år 9 måneder |
| 1952 | 2019 | 67 år 11 måneder |
| 1953 | 2020 | 68 år |
| 1954 * | 2021 | 69 år og 2 måned |
| 1955 | 2022 | 69 år og 3 måneder |
| 1956 | 2023 | 69 år og 5 måneder |
| 1957 | 2024 | 69 år og 7 måneder |
| 1958 | 2025 | 69 år og 9 måneder |
| 1959 | 2026 | 69 år og 11 måneder |
| 1960 | 2027 | 70 år og 1 måned |
| 1961 | 2028 | 70 år og 3 måneder |
| 1962 | 2029 | 70 år og 5 måneder |
Artikkelen med tabellen på nettsiden til Statens pensjonskasse finner du her:
SPK understreker at det er individuelt hvor lenge det lønner seg å jobbe etter fylte 67 år. De anbefaler derfor alle som ønsker å fortsette i jobb, å sjekke hva som skjer med pensjonen, og at det er viktig å vurdere alternativene.
Lovforslag om å fjerne samordningsfella
Sommeren 2020 la Senterpartiet frem et lovforslag om å oppheve de aktuelle endringene fra pensjonsreformen i 2011. Per oktober 2020 ligger forslaget til behandling i Arbeids- og sosialkomiteen.
I tillegg har regjeringen nylig oppnevnt et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen fra 2011 (ekstern lenke).
Pensjonsutvalget skal vurdere blant annet aldersgrenser, insentivet til å stå i arbeid, levealdersjustering og minstenivå, men «samordningsfellen» er likevel ikke nevnt direkte i mandatet.
Utredningen skal legges frem innen 1. mars 2022.