Lektorlaget har gitt et høringssvar til forslag til regler om avverging av skade og bruk av inngripen. Dette er en del av den nye opplæringsloven som skal tre i kraft fra høsten 2024.
- Lektorlagets høringssvar til forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven (lenke).
- «Regjeringen ønsker å lovfeste regler for bruk av fysisk inngripen» (lenke til nettsak)
– Hva som er lovlig inngripen for en lærer for å avverge skade, må defineres tydeligere. Regjeringens forslag går ikke langt nok i å rydde i gråsonene knyttet til skadeforebygging, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
Hun viser til at det eneste nye i forslaget, er lovregulering av straffelovens eksisterende bestemmelser om nødverge og nødrett.
– Grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er fortsatt uklare. Departementets høringsnotat tydeliggjør ikke de vanskelige grensesituasjonene lærere står i jevnlig, sier Nyhuus.
Lektorlaget mener ulike kategorier av lovlig inngripen må synliggjøres enten i lovtekst, forskrift eller veiledning.
Etterlyser kategorier av lovlig inngripen
Lektorer melder at vold og trusler ofte oppstår i situasjoner med grensesetting eller i korrigeringssituasjoner. Det er i disse situasjonene de fleste påstander om krenkelse kommer opp. Lektorlaget mener det må være tydelig hvor grenseoppgangene går når enkeltelever må korrigeres.
Norsk Lektorlag støttet Nordrum-utvalgets forslag til et nytt kapittel i opplæringsloven. Kapittelforslaget omfattet både tvangen som faktisk brukes i skolen for elever med vedtak om individuell tilrettelagt opplæring (tidligere spesialundervisning), nødretts- og nødvergesituasjoner, og situasjoner hvor elever må korrigeres for å unngå en uholdbar undervisningssituasjon.
– Disse elementene mangler i regjeringens lovforslag, sier Nyhuus.
Lektorlaget har også spilt inn at lovteksten bør presisere at lærere har en rett til inngripen også i samsvar med skolens omsorgs- og oppdrageransvar.
Lektorlaget støtter departements forslag om å lovfeste at skoleeier skal sørge for løpende og systematisk arbeid for å unngå at det oppstår situasjoner med fysiske inngrep mot elever.
– En slik plikt for skoleeier må imidlertid følges opp med tilstrekkelige ressurser. Forebyggende arbeid krever forsvarlige gruppestørrelser og nok lærere med faglig kompetanse. Laget rundt eleven må ha tydelige ansvarsoppgaver, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlags forslag til konkrete lovendringer:
- Skoleeier må pålegges en plikt til å informere ansatte om farlige elever. Til nå har skolene ment at elevens personvern er viktigere enn at alle lærere ved skolen har rett til å bli informert om potensielt farlige elever ved skolen.
- Informasjon om elevers voldsbruk må overføres fra barneskolen til ungdomsskolen, og fra ungdomsskolen til videregående skole. Det bør skje uten at eleven og de foresatte må samtykke til at relevant informasjon overføres fra ungdomsskolen til videregående skole.
- De videregående skolene må informeres på forhånd om særskilt voldsutsatte elever, og har mulighet for å ta forebyggende grep for å sikre elever og lærere en trygg skole og arbeidsplass.