Fremskrittspartiet har levert et representantforslag til Stortinget om forebygging av vold og trusler i skolen. Det er forslag om å styrke lærernes stilling i skolen gjennom økt myndighet, utvidede fullmakter og anledning til å gripe inn for å beskytte seg selv og andre. Norsk Lektorlag har levert et høringssvar til forslaget som er til behandling i utdannings- og forskningskomiteen.
Saken behandles i Stortinget i april.
Ny opplæringslov er rett rundt hjørnet. Det gir Stortinget en historisk mulighet til å hjemle tiltak som forebygger vold og trusler. Opplæringsloven bør si tydelig hvilken rett en lærer har til å avverge skade og bruk av fysisk inngrep mot elever.
Retten til informasjon
Et av forslagene er å styrke skoleledelsens mulighet og virkemidler til å håndtere og reagere på vold og trusler i skolen.
Norsk Lektorlag har konkrete lovendringsforslag for å styrke dette:
- Innføre rett for undervisningspersonale til å bli informert om voldelige/farlige elever ved skolen.
- Overføre all informasjon om elever fra barneskolen til ungdomsskolen, og fra ungdomsskolen til videregående.
- Skoleregler som er viktige for universelle elevrettigheter reguleres av nasjonale retningslinjer eller av nasjonale skoleregler og lokale tilpasninger. For eksempel at skolen alltid skal ta ansvar for at alle ulykker og voldshendelser avviksmeldes.
Dersom avviksmeldinger registreres, kan man gjennomføre årlig rapportering om statistikk og utviklingen når det gjelder vold og trusler i norsk skole. Årlig rapportering er også et av forslagene som Norsk Lektorlag støtter.
Tydeligere ansvarsfordeling for «laget rundt eleven»
Det er også forslag om å innføre oppfølgingsteam ved sterkt belastede skoler. Norsk Lektorlag er opptatt av at alle skoler skal ha gode rutiner på plass for å håndtere vold og trusler.
Faglærere og kontaktlærere er en viktig førstelinje, uten å kunne eller skulle løse alle problemer. Norsk Lektorlag er opptatt av at laget skal bygges rundt eleven og læreren, og at de ulike aktørene i dette «laget» skal ha spesifikke ansvars- og arbeidsoppgaver, eksempelvis knyttet til å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.
Tilbakemeldinger fra våre medlemmer viser at det er behov for tydeligere ansvarsfordeling mellom profesjonene som er tilknyttet skolen.
Skoleeier og skoleledelsen må ha ansvaret for å anmelde
Representantforslaget inneholder også forslag om å innføre faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler. Norsk Lektorlag mener ansvaret for å anmelde straffbare forhold skal ligge hos skoleeieren og skoleledelsen, og støtter dette forslaget.
Om en elev eller lærer blir utsatt for en straffbar handling av medelever, skal de være trygge på at dette politianmeldes, uansett hvor i landet de bor. Dette gjelder også når skolereglene har tiltak og virkemidler som omfatter handlingen.
Bortvisning og skolebytte
En vurdering av hvilke reaksjoner som kan ilegges personer som utøver vold og trusler i skolen ligger også i representantforslaget.
– «Elever» er ikke bare barn, men også ungdommer og unge voksne som kan utgjøre et betydelig skadepotensial for medelever og skolens ansatte. For å sikre at skolen er en trygg arbeidsplass, bør elever i videregående skole som skader ansatte og medelever, lettere kunne fratas vanlig skoleplass, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
Bortvisning for resten av skoleåret for elever i videregående opplæring er et alternativ knyttet til særlige alvorlige brudd på skoleregler.
– Skolens reaksjonsmåter ved uakseptabel adferd bør være tydelige og markere at skolen plikter å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for de andre elevene. Skolen må kunne sørge for at enkeltelever som ødelegger andre elevers læringsmiljø, ikke får fortsette med dette. Det må kunne stilles tydelige krav til elevene, sier Nyhuus.