Bilde av finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som gir statsbudsjettet for 2023 til stortingspresident Masud Gharahkhani i stortingssalen 6. oktober 2022. Foto: Peter Mydske/Stortinget
Arbeid

Mindre til lærernes etter- og videreutdanning

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen penger til tiltak som skal få flere til å fullføre videregående skole. Samtidig vil regjeringen kutte i midlene til etter- og videreutdanning for lærere i skolen. – Skal elevene få god opplæring, trenger de kvalifiserte og kompetente lærere, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.
AVRedaksjonen
11. oktober, 2022

Regjeringen har i forslaget til neste års statsbudsjett foreslått å sette av 330 millioner kroner til tiltak som skal få flere til å fullføre videregående opplæring. Samtidig vil regjeringen kutte i posten for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, fra 1,7 i 2022 til 1,6 milliarder kroner i 2023.

– Etter- og videreutdanningsutvalget har akkurat levert en utredning til Kunnskapsdepartementet som slår fast at flere enn i dag må få mulighet til faglig utvikling. Da er det et paradoks at regjeringen ikke øker denne posten slik at flere lektorer og lærere i skolen får muligheten til etter- og videreutdanning. Det beste for elevenes læring er kvalifiserte og kompetente lektorer og lærere, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.

Les mer om utvalgets forslag: «Positive forslag for etter- og videreutdanning» (lenke)

– Også kvalifiserte lærere trenger faglig oppdatering. Hvis vi vil at flere skal bli lektor eller lærer og ikke minst forbli i skolen, må yrket være attraktivt. En side av det er lønn, en annen side er karriereveier og muligheten til faglig utvikling og oppdatering, legger hun til.

Posten på statsbudsjettet for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere dekker blant annet videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. I 2023 er engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk prioriterte fag i ordningen. Det er også satt av egne potter til spesialpedagogikk og praktiske og estetiske fag.

10 millioner kroner av denne posten skal gå til økt rekruttering til lærerutdanningene, skriver regjeringen i forslaget.

Regjeringens hovedtiltak for fullføring

De 330 millionene kronene ekstra som skal gå til fullføring, skal gå til disse hovedtiltakene:

-Økt tilskudd til flere læreplasser

-Økt tilskudd til «Fagbrev på jobb»-ordningen

-Øke borteboerstipendet og utstyrsstipendet for de som tar videregående opplæring

-61 millioner kroner til å finansiere disse endringene i opplæringsloven:

  • Utvide øvre aldersgrense for målgruppene for oppfølgingstjenesten for personer utenfor utdanning og arbeid fra 21 til 25 år
  • Tilgang til rådgiving for lærlinger
  • Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringen
  • Rett til særlig norskopplæring for voksne i grunnopplæringa
  • Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å gi en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring

– Dette er gode tiltak. Det er viktig at vi får til en god implementering av blant annet kommuners og fylkers plikt til å gi elever en god overgang til videregående, og vi har støttet at dette tas inn i opplæringsloven, sier Nyhuus.

«Ny lov må gi kompetente lærere i klasserommet» (lenke)

Norsk Lektorlags høringsuttalelse til forslag til ny opplæringslov (pdf)

I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tilskuddene som skal finansiere rett til fullføring og rett til yrkesfaglig rekvalifisering.

Kutter tilskudd til læremidler

Regjeringen foreslår å kutte 150 millioner kroner til innkjøp av læremidler i forbindelse med fagfornyelsen. Dette skulle være en midlertidig ordning inntil fagfornyelsen var gjennomført.

–Det er fortsatt store forskjeller mellom skoler i tilgangen til oppdaterte læremidler. Videregående opplæring fikk aldri øremerkede penger til nye læremidler i forbindelse med fagfornyelsen, kun grunnskolen. Å undervise etter nye læreplaner blir mer arbeidskrevende og tyngre om en ikke har tilgang til oppdaterte læremidler, påpeker Nyhuus.

Andre poster fra forslaget til statsbudsjett:

  • Lærerspesialistordningen avvikles, og dette gir en innsparing på 114,8 millioner kroner i år. De som har startet en utdanning, kan fullføre den.
  • Den midlertidige tiltaksordningen for å ta igjen tapt læring på grunn av pandemitiltak, foreslås avviklet med en innsparing på 216 millioner kroner.
  • Forslag om 63,6 millioner kroner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i grunnskolen.
  • Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til pilotering og prosjekter som et ledd i tillitsreformen, i barnehager og skoler.
  • Regjeringen foreslår 15 millioner kroner til styrking av kvaliteten i praksisopplæringen i lærerutdanningene.

På bildet: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) overleverer statsbudsjettet for 2023 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Foto: Peter Mydske, Stortinget.

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
budsjettetterutdanningkompetanselæremidlervidereutdanning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
4 av 10 lektorer mangler fortsatt oppdaterte læremidler
Norsk Lektorlag har spurt medlemmene om tilgangen til læremidler i skolen. – Undersøkelsen viser at fortsatt må fire av ti lektorer bruke utdaterte læremidler i enkelte fag. Dette bekrefter at innkjøp...
Nyheter
Kritiserer begrunnelsen for tvungen lønnsnemnd
Norsk Lektorlag mener regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd på lærerstreiken er strid med den grunnlovfestede organisasjonsretten. Lektorlaget reagerer på at elevenes psykiske helse er vektlagt i så...
Arbeid
Lektorlaget ber Stortinget reversere kutt i videreutdanning
Norsk Lektorlag ba Stortinget om å reversere flere kuttforslag i regjeringens forslag til statsbudsjett på den muntlige høringen i utdanningskomiteen i dag.