– Forslaget til statsbudsjett for 2024 møter ikke etter- og videreutdanningsbehovet til de som underviser i videregående skole, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
«Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar, kvalifisering og rekruttering av lærarar skal bidra til god fagleg og pedagogisk kvalitet i grunnopplæringa. Dette skal føre til at elevane lærer meir», skriver regjeringen.
– Den desentraliserte kompetanseutviklingsordningen og Kompetanse for kvalitet møter ikke våre medlemmers behov for etter‐ og videreutdanning. Også kvalifiserte lærere trenger faglig oppdatering – spesielt sett i lys av de nye læreplanene som er innført. Det viktigste for elevenes læring er kompetente og oppdaterte lektorer og lærere, understreker Nyhuus.
Regjeringen foreslår å sette av 1,6 milliarder kroner på posten for videreutdanning for lærere og skoleledere. Denne posten ble redusert fra 1,7 til 1,6 milliarder kroner i fjor.
Praktisk skole krever også kompetanse
Regjeringen foreslår 127 millioner kroner en til øremerket tilskuddsordning for praktisk utstyr til kommunene: Pengene vil bli delt ut til kommunene som et øremerket tilskudd fordelt på elevtall på 5.–10. trinn.
I tillegg foreslår regjeringen å innføre en rentekompensasjonsordning for større investeringer i lokaler og utstyr, som skolekjøkken og sløydsaler.
– Regjeringen sier den er opptatt av å gjøre skolen mer praktisk og variert. Da trenger vi lektorer og lærere som er kvalifiserte innenfor faget. 48 prosent av kunst- og håndverklærere har ikke studiepoeng i faget. 55 prosent av lærerne som underviser i mat og helse, har ikke studiepoeng i faget. Hvorfor legger ikke regjeringen mer penger i postene som gjør at flere elever får undervisning av kvalifisert lærer? spør Nyhuus.
1,2 milliarder til fullføring og fagbrev
Fra høsten 2024 får alle rett til videregående opplæring helt til man oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddet på 320 millioner kroner fra i fjor til dette.
Det er en del av de 1,2 milliardene regjeringen foreslår å sette av i statsbudsjettet til at flere skal fullføre videregående opplæring og flere kan ta fagbrev.
Dette inkluderer også:
- 485 millioner kroner til fylkeskommunene til flere læreplasser. (Videreført fra 2023.)
- Å øke tilskuddet til «Fagbrev på jobb»-ordningen med 23,2 millioner kroner til 83,2 millioner.
- 189 millioner kroner til at alle skal kunne ta nytt fagbrev.
- 60 millioner til lovendringer i ny opplæringslov som skal bidra til at flere fullfører:
- Utvide øvre aldersgrense for oppfølgingstjenesten for personer utenfor utdanning og arbeid fra 21 til 25 år
- Tilgang til rådgiving for lærlinger
- Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringen
- Rett til særskilt norskopplæring for voksne i grunnopplæringen
- Plikt for kommunene og fylkeskommunene til å gi en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring
Regjeringen foreslår også å styrke arbeidet med digital kompetanse og infrastruktur i barnehagene og skolene med 40 millioner kroner, til totalt 85 millioner kroner i 2024.