Regjeringen har varslet at de skal legge frem en stortingsmelding som tar utgangspunkt i utfordringer i skolehverdagen på 5.–10.trinn. Hovedmålet for meldingen er å bidra til å ivareta og styrke elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling.
Norsk Lektorlag gir departementet fem anbefalinger i arbeidet med meldingen:
- La fagfornyelsen få tid til å virke. Ikke revider innholdet i fagene på 5.-10.trinn nå.
- Kunnskapsdepartementet må sørge for bedre samsvar mellom ambisjoner og ressurser for å nå målene.
- Økte kompetansekrav for undervisning må inn i revideringen av forskrift til opplæringsloven. Still kompetansekrav for undervisning i alle fag, også på 5.-10.trinn. Lærere med fordypning i fagene – også de praktisk-estetiske – vil kunne variere undervisningen godt, og tilpasse opplæringen til ulike elevgrupper.
- Som del av forarbeidet til stortingsmeldingen bør Kunnskapsdepartementet kartlegge ressurs-situasjonen (spesialrom, fysisk læringsmiljø for lærere og elever i skolen) og vurdere tiltak som bedrer det fysiske læringsmiljøet.
- Kunnskapsdepartementet bør sørge for tydelig ansvarsfordeling mellom profesjonene i og rundt skolen.
Regjeringen vil blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert.
Sats på relevant etter- og videreutdanning
– Vi mener fagfornyelsen må få tid til å virke før man begynner å diskutere å endre læreplanene eller fag- og timefordelingen, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Norsk Lektorlag mener man må sørge for at faglærere fritt kan velge læringsressurser og digitale og analoge læremidler som er oppdatert etter nytt læreplanverk.
Nyhuus peker også på etter- og videreutdanning i forbindelse med å få full effekt av fagfornyelsen.
– Nye temaer og emner etter fagfornyelsen må prioriteres i lærernes etter – og videreutdanningstilbud, slik at lærerne rustes til å jobbe etter fagfornyelsen i praksis, sier hun.
Ressurser må følge ambisjoner
– Mange av våre medlemmer blir frustrerte når politikerne setter mål og tiltak som ikke kan nås, fordi rammebetingelsene ikke er gode nok for at de skal bli realisert, sier Nyhuus.
Regjeringen ønsker en skole med mer «praktisk læring».
– Det er uklart hva regjeringen legger i ønsket om «mer praktisk læring». Våre medlemmer forteller at de mangler ressurser for å få til den variasjonen de ønsker å ha i undervisningen, sier Nyhuus.
Ved å sørge for at læreren har fordypning i faget som undervises, kan man få mer variasjon i undervisningen. En kvalifisert lærer har en større faglig og fagdidaktisk verktøykasse å ta av.
– Det er et problem at 43 prosent av de som underviser i kroppsøving mangler studiepoeng i faget, og at 48 prosent av kunst og håndverklærere ikke har studiepoeng i faget. Over halvparten av lærerne som underviser i mat og helse, 55 prosent, har ingen studiepoeng i faget. 55 prosent av kvinnelige lærere som underviser i musikk mangler studiepoeng i faget, mens det samme gjelder 48 prosent av mannlige lærere, sier Nyhuus og viser til tall fra Statistisk sentralbyrå.