TIMSS Advanced er en internasjonal forskningsundersøkelse om elevers realfagsnivå i videregående skole. I 1995 nærmet Norge seg avansert nivå, der elevene forstår fysiske lover og kan løse abstrakte problemer. Allerede i 2008 var vi under høyt nivå, og i 2015 sank vi videre mot middels nivå, der elevene viser noe grunnleggende kunnskaper. At norske elever har falt fra 581 til 507 skalapoeng på 20 år er svært dramatisk, og mye større enn PISA-sjokket, som utløste Kunnskapsløftet.
Hvorfor er nedgangen så markant både i prestasjoner og i andel elever som velger faget? Må vi godta at elevene velger bort fysikk?
Elevene stimuleres for lite
Å peke på respekten for elevenes valg er en enkel måte for å fraskrive seg ansvaret. For hva har vi gjort for at flere skal velge fysikk i videregående skole? For å gi elevene best mulig fysikk-undervisning? Er det noen god grunn til at to og tre ganger flere svenske og franske elever velger fysikk enn norske? Eller at under 4 prosent av norske jenter fordyper seg i fysikk når over 11 prosent av jentene gjør det i Sverige og vel 20 prosent i Frankrike? Boken «20 år med fysikkprestasjoner i fritt fall» peker på flere mulige årsaker.
I undersøkelser for grunnskolen kommer fysikk dårligst ut av naturfagene. Elevene stimuleres for lite til å lære og å fordype seg i faget. Men du klarer ikke å gjøre et fag spennende, uten god fagkompetanse i bunn.
Lærere mangler fagkunnskap
Norske lærere har relativt lav fagkompetanse i fysikk. I tillegg har andelen realfagslektorer i videregående skole sunket kraftig de siste tiårene,[1]en varslet utvikling uten nødvendige tiltak.[2]
Norsk etter- og videreutdanning av lærere har få kurs der faginnholdet står sentralt. Det hjelper lite med etterutdanning om spennende måter å diskutere fysikk med elevene på hvis læreren mangler fagkunnskap. Dette skyldes systemsvikt både hos lærerutdannere, forskere og politikere. Vi har ikke tatt alvoret i situasjonen godt nok inn over oss.
Fysikklærere i slutten av videregående skole har høy formell fagutdanning, men tar mindre etter- og videreutdanning enn i andre land. Alle lektorer og lærere trenger etterutdanning basert på forskning på faglig innhold og metoder. Men Norge satser ikke der andre land gjør det.
Det er ikke vits i å søke
Vår videreutdanning når bare noen få. Bare 9% av lektorene har fått videreutdanning gjennom programmet Kompetanse for kvalitet. I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse får syv av ti søknaden nedprioritert av skoleeier. – Det er ikke vits at du søker, sier en typisk skoleeier, vi kan ikke prioritere deg. Dette får pågå på tross av at skoleeier er lovpålagt å la underviserne fornye og utvide faglig og pedagogisk kunnskap, så de har kompetanse på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet[3].
For elever med stort læringspotensial, som kan hjelpe oss å løse klimautfordringene gjennom god realfaglig forskning, er det helt avgjørende å få tilpasset opplæring som gir utfordringer og lærestoff på rett nivå. Jøsendal utvalget påpekte at skolene «allerede opplever det som umulig å gjennomføre tilpasset opplæring for alle elever», og to av ti elever i Norge går på skole der undervisningen hemmes av uegnede eller dårlig kvalifiserte lærere[4]. Dette understreker behovet for tid og midler til kompetanseutvikling.
Hvordan får vi flere til å velge fysikk?
Vi må få en realfagsstrategi med mer ambisiøse mål. For 15 år siden var det et uttalt mål å på få år rekruttere like mange realfagslektorer i matematikk og fysikk til videregående opplæring som det ble pensjonert. I neste strategi reduserte man ambisjonene kraftig, til minst 1000 flere grunnskolelærere med basiskompetanse i matematikk og naturfag i barneskolen. I strategien for 2015-2019 sank ambisjonene videre til at «barnehagelærere og læreres kompetanse i realfag skal forbedres».
Realfagsbarometeret har utelatt videregående skole, det må rettes opp. Norge har også gode tradisjoner for brede samarbeid. De siste 10-15 årene har lærere, foreldre, lærerutdannere, forskere og politikere gått sammen for å styrke norske elevers lesekunnskaper. Det er dokumentert at denne typen bredt samarbeid virker positivt også på realfag. Skal vi få god effekt må satsingen gå over tid og skje på alle nivåer, hos alle aktører.
Se til Øst-Europa og Asia
Vi bør også i større grad lære av andre land. Hvis vi i stedet for å hele tiden sammenligne oss med Norden ser til Øst-Europa og Asia, har de et helt annet nivå på realfag i skolen. Det gjenspeiles når 6 av 10 doktorgrader i Norge i matematikk og naturvitenskap ble avlagt av utenlandske statsborgere i 2018, i teknologi var det 7 av 10.
Samfunnet vårt leter etter gode løsninger for det grønne skiftet, og vi trenger mer arbeidskraft med høy realfaglig kompetanse. Da kan ikke norsk skole fortsette å ignorere elevene med interesse og talent for fysikk!
- [1] https://www.magma.no/har-kvaliteten-pa-larere-falt-over-tid?tid=213203 Figur 2.
- [2] TIMSS Advanced 2008: Allerede for ti år siden, ble det avdekket at 60-70 prosent av lærerne med fordyping i fysikk og i matematikk var over 50 år
- [3] Opplæringsloven §10-8 https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61/§10-8
- [4] Hatlevik og Rohatgi, 2015 (PISA – Stø kurs, (s. 136).
Innlegget har vært publisert i Aftenposten.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.