Illustrasjonsbilde av videregående-elever i et klasserom som har en skriftlig prøve. Foto: Istock.
Illustrasjonsfoto: iStock
Lektorbloggen

Tause klasserom er et demokratisk problem

Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasserom.
AVHelle Christin Nyhuus
11. september, 2023

Barneombud Inga Bejer-Engh skriver på NRK Ytring at det er uheldig at elevenes rett til å ha det trygt og godt på skolen, blir fremstilt som en trussel mot lærernes rettssikkerhet. Den tolkningen får Beijer-Engh ta på sin kappe.

Dagens regler feilpraktiseres

Ingen lærere i norsk skole mener at elevene ikke har rett på et godt skolemiljø, eller at det ikke er avgjørende for trivsel og læring. Selvsagt skal elevene vernes. De fleste mobbesaker handler om elevers vern mot andre elever, og selvfølgelig skal elever også vernes mot lærere som ikke skjøtter jobben sin.

Dette handler ikke om å sette elevers eller læreres rettigheter opp mot hverandre, men om å belyse den omfattende feilpraktiseringen av dagens regler. Det påvirker læringsmiljøet i skolen og muligheten elevene får til å øve opp sin toleransemuskel. Konsekvensen blir at lærerne blir usikre og unngår vanskelige debattemaer i frykt for at klasseromsdebatter vris til beskyldninger om krenkelser. Det fører til tause klasserom.

Vanlige klager behandles som krenkelser

Norsk Lektorlag erfarer at skoleledere, som ikke er jurister, tolker skolemiljøreglene uten å ta en objektiv vurdering av hva en krenkelse er eller ikke er. Vi får inn mange saker som er helt vanlige klager på en lærer, men som behandles som en såkalt 9a-sak. Saker som er rene misforståelser og kunne vært løst med en samtale, ender med en oppskalering. At enhver klage defineres som en krenkelse, gjør at ingen lærere tør å utsette seg selv for dette.

Dagens lovbestemmelser åpner for feiltolkning. Skoleledere ser at det står i loven at det er nulltoleranse mot krenkelser og at elevenes subjektive opplevelse av skolemiljøet skal være førende. Det at lovens forarbeider sier at tiltak mot en lærer forutsetter en objektiv vurdering om krenkelser har forekommet eller ikke, blir ikke lest.

Det må bli tydelig hva en krenkelse er

Lektorlaget har foreslått endringer i skolemiljøbestemmelsene for å gjøre det vanskeligere å feiltolke dem. Vi er kritiske til hvordan lovteksten er bygget opp. Den objektive vurderingen om en krenkelse har skjedd eller ikke, skjules: Det er ikke tydelig hva en krenkelse er, og det står heller ikke at arbeidsmiljøloven skal gjelde når tiltak iverksettes mot lærere.

Demokratisk trening i klasserommet

Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Til dette arbeidet trenger vi klasserom med takhøyde for mange ulike ytringer. Samfunnet og utfordringene vi står i, er komplekse.

Når lærere opplever at ytringsfriheten i klasserommet innskrenkes i redsel for krenkelser, må dette tas på alvor. Det må ikke tolkes som at man mener det skal gå på bekostning av elevenes rettigheter til å ha et trygt og godt skolemiljø.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
ytringsfrihet§9A

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?
Lektorbloggen
Endelig ble programmering tatt inn i skolen. Dessverre virker innføringen lite gjennomtenkt.
I stedet for et eget programmeringsfag, ble programmering en del av matematikkfaget, men ingen har visst i hvilke av matematikkfagene det skal inngå eller hva elevene skal lære. Og verst av alt, de so...