Kunnskapsdepartementet skal presentere den nye strategien for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage, grunnskole og videregående opplæring i desember 2022. Norsk Lektorlag deltok på innspillsmøte for strategien med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) 4. april, og sendte skriftlig innspill i etterkant.
–Norsk Lektorlag mener denne strategien kun bør handle om rammebetingelser for god, hensiktsmessig og tilgjengelig infrastruktur og læreres kompetanse, sier leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus.
God infrastruktur er en forutsetning
–Den digitale infrastrukturen er ikke på plass mange steder. Våre medlemmer forteller om skoler med underdimensjonerte nettverk og utdaterte pc-er og digitale læremidler. Digital infrastruktur må prioriteres på plass, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag har understreket at forutsetningen for god digital kompetanse i skolen er en god digital infrastruktur. Kompetansehevingen må tilpasses den enkelte lærers nivå eller behov.
– Våre medlemmer etterspør etter- og videreutdanning i fagspesifikk, profesjonsfaglig digital kompetanse. Generelle kompetansehevingstiltak som ikke er tilpasset den enkeltes nivå eller behov, oppleves ofte som bortkastet tid. Samtidig er det viktig at myndighetene ser at forutsetningen for god digital kompetanse er en god digital infrastruktur, sier Nyhuus.
Middelet, ikke målet
Lektorlaget har gitt innspill til departementet om at digitalisering bør være et middel for å nå målet om høy kvalitet i opplæringen, ikke et mål i seg selv.
–Digitaliseringen av skolen må ha med hovedmålet om å bedre læringen i fellesskolen og med sterk involvering av faglærerne, sier Nyhuus.
Lektorlaget spiller inn at digitaliseringen bør skje gradvis, basert på behovene de ansatte i skolen opplever.
Nye verktøy må ikke bli tidstyver
Tilbakemeldingene Norsk Lektorlag får om den digitale administrative plattformen Visma in School går ut på at systemet ikke fungerer slik det skal. Nyhuus peker på at systemet preges av at lærerne ikke ble tatt med i utviklingsarbeidet. Gode digitale systemer i skolen må ta utgangspunkt i behovene systemet skal støtte.
–Vi har gitt innspill blant annet om at innføringen av nye digitale administrasjonsverktøy kan bli tidstyver. I verste fall kan de gripe inn i lærere og lektorers undervisning. Dette handler også om kompetanse på innkjøp og bestilling. Spørsmålet om hva som trengs skal ikke besvares av skoleledere og skoleeiere alene. Man må starte med behovene i klasserommene, sier Nyhuus.
Lektorer og lærere må få velge læremidler fritt
–Når det er snakk om digitale læremidler, er det i realiteten ofte digitale lærebøker det er snakk om- og ikke de programmene eller verktøyene som lærerne selv vurderer er best for undervisningen, sier Nyhuus.
Norsk Lektorlag har spilt inn at politikerne må ha tillit til at lærere og lektorer velger riktige verktøy.
–Regjeringen må snarest mulig legge til rette for at fagfelleskapene på skolene fritt kan velge blant oppdaterte læremidler, både digitale og papirbaserte, basert på lærernes vurdering av hva som er best for sine fag og elevgrupper. Vi har sagt til regjeringen at da må øremerkede midler til, slik at rektorene slipper å ta av sitt driftsbudsjett, understreker hun.
Norsk Lektorlag forventer at Kunnskapsdepartementet og KS vil sørge for tett samarbeid med berørte parter når de skal utvikle den nye strategien for digital kompetanse og infrastruktur.
Her kan du lese den forrige digitaliseringsstrategien for skolen: «Framtid, fornyelse og digitalisering» (ekstern lenke)
Les også:
- «Tok opp vismafrustrasjon» (nyhetssak)