image-6
Arbeid

– Arbeidsgiverne vil ikke være konkrete

Lektorlaget er overrasket etter dagens møte med KS. – Arbeidsgiverne vil ha ulne og utydelige løsninger, det er det siste slitne lærere trenger nå. Men vi gir oss ikke, sier Rita Helgesen
AVRedaksjonen
25. februar, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Tidligere i februar tok Lektorlaget initiativ til dialog med KS for at lærere skal få betalt for ekstraarbeid som følger av korona. Mange lektorer og lærere har over tid jobbet en ekstra arbeidsdag gratis i uka under pandemien. Fredag 19. februar møttes partene, og torsdag 25.02 hadde de møte nummer to. Lektorlaget vil ha en midlertidig avtale som regulerer ekstraarbeid som følger av korona.  

– Lærernes arbeidstidsavtale (SFS2213) fungerer i normale tider, men omfatter ikke en pandemisituasjon. Vi vil derfor ha en tilleggsavtale som regulerer ekstraoppgaver som har med korona å gjøre, sier Helgesen.

Hun peker på at selv om KS som arbeidsgiverorganisasjon har ansvar for å veilede kommuner og fylkeskommuner om hvordan avtaleverket skal praktiseres, har nesten ingen lærere og lektorer fått betalt for overtid under pandemien. I Lektorlagets undersøkelse i november 2020 hadde bare 3,5% av respondentene fått utbetalt overtid med de rammene SFS2213 gir.

– Veiledning blir verdiløs uten konkrete holdepunkter som gjør at vi får bort uforsvarlig arbeidspress og ubetalt merarbeid. Vi har et godt samarbeid med Utdanningsforbundet i denne saken, det er trist å måtte si at vi dessverre ikke opplever det samme fra arbeidsgiversiden, sukker Helgesen.

– Veiledning blir verdiløs uten konkrete holdepunkter som gjør at vi får bort uforsvarlig arbeidspress og ubetalt merarbeid

Lektorlagets forhandlingssjef Tonje Leborg bekrefter at avtaleverket ikke fungerer i korona-skolen.

– Vi har dessverre eksempler flere steder i landet på at hverken avtaleverket eller lokale arbeidsgiveres praktisering av dette fungerer som det skal, forteller Leborg.

I Rogaland har tillitsvalgte i Lektorlaget og Utdanningsforbundet gått sammen om å stille krav om overtid. Skoleeier og arbeidsgiver Rogaland fylkeskommune vil ikke ta ansvar for de ansattes pressede arbeidssituasjon, og har avvist krav om kompensasjon for koronamerarbeid.

– Arbeidsgiversiden i Rogaland har bare pekt på KS i Oslo og sagt at «dette må avgjøres på sentralt hold». Når enkeltlærere har dokumentert merarbeid i eget skjema, har dette også blitt avvist i påvente av sentrale føringer, sier Leif Johannes Omland, som er en av Lektorlagets hovedtillitsvalgte i Rogaland fylkeskommune.

– Vi står altså i en situasjon der kunnskapsminister Guri Melby har bekreftet at finansieringen er på plass, og bedt arbeidsgiverne ta ansvar. Men arbeidsgiverne ute i fylkene peker på KS i Oslo, og KS i Oslo peker tilbake på fylkene. Lærerne blir kasteballen, fordi vi står i et avtaletomt rom, sier Helgesen.

Lektorlaget og Utdanningsforbundet har avgjort at de nå vil fremme et felles krav til KS om en midlertidig og tidsavgrenset sentral særavtale.

Hovedavtalens del A paragraf 4-3 åpner for slike forhandlinger om en sentral særavtale. Det betyr at KS må svare skriftlig i løpet av 14 dager på om de vil gå inn i slike forhandlinger.

– Dette haster for slitne lærere som er lei av å jobbe gratis. Vi prøvde derfor å være løsningsorienterte og ville få til en rask og smidig dialog med KS. Uttalelsene deres forrige fredag gav oss håp, men i dag så vi ingen vilje til å ta arbeidsgiveransvar. Vi har tett og god dialog med Utdanningsforbundet og er enige om at løsninger og kjøreregler må være konkrete. Nå må vi gå videre og bruke avtaleverkets formelle virkemidler, avslutter Helgesen.

se mer innhold fra kategorien

ArbeidKorona
arbeidstidsavtalemerarbeidovertid

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...