Mener ditt parti/du som skolepolitiker…
1) … at en 5-årig lærerutdannelse ved en høyskole kan erstatte lektorutdannelsen med mastergrad fra et universitet? På ungdomstrinnet? På videregående skole?
– Arbeiderpartiet ønsker at det skal etableres flere femårige lærerutdanninger, men vi må være sikre på at høgskoler og universitet har god nok kvalitet før vi innfører femårige lektorutdanninger (Marianne Aasen, AP i KUF).
– Senterpartiet svarer nei. Grunnskolelærerutdanningen vil fortsatt måtte være en bred profesjonsutdanning. Sp ønsker fortsatt en fireårig allmennlærerutdanning. Lektor-utdanningen skal fortsatt være en faglig spesialisert utdanning. Det er ønskelig med flere lektorer på ungdomstrinnet (Anne Tingelstad Wøien, SP i KUF)
– Fremskrittspartiet svarer nei. FrP ønsker femårig masterutdanning for alle lærere, men ikke som en erstatning for lektorutdanningene. Norsk skole trenger lektorenes kompetanse. (Tord Lien, FrP i KUF).
Sosialistisk Venstreparti skriver i sitt arbeidsprogram for neste stortingsperiode at de jobber for at lærerutdanningen trappes opp til å bli en utdanning på masternivå.
Høyre skriver i partiprogrammet at de vil gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning og at de vil styrke PPU for å sikre kvalifiserte lærere, spesielt på ungdomstrinnet og i videregående skole. Høyre vil innføre lærer 2 og lektor 2-stillinger i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring etter mønster fra professor 2-ordningen i høyere utdanning.
Venstre skriver i stortingsprogrammet at de vil utvide grunnskolelærerutdanningen til en femårig mastergrad slik at det blir rom for mer praksis og mer faglig fordypning.
Kristelig Folkeparti skriver i sitt politiske program at de vil beholde mangfoldet i lærerutdanningen, både med høyskoleutdanning og lektorutdannelse med praktisk pedagogisk utdanning. KrF ønsker en lærerutdanning på høyt faglig nivå med større vekt på hvordan lærere kan omsette resultater fra utdanningsforskning til praktisk arbeid i skolen. Lærerutdanningen må både kvalifisere for undervisning etter gjeldende planer, gi grunnlag for kritisk vurdering av nåværende praksis og motivere for videre utvikling i skolen.
2) … at det bør innføres felles, nasjonale eksamener for grunnskoleutdanningen i de viktigste fagene for å sikre lik kvalitet over hele landet?
Våre søk i partiprogrammene gir ikke noe svar på denne problemstillingen. Noen relaterte problemstillinger som imidlertid blir besvart, nevner vi derfor i stedet:
Høyre vil innføre skriftlig avgangseksamen i norsk, matematikk og engelsk for alle elever på 10. trinn, og avvikle ordningen med egen karakter og eksamen i sidemål i ungdomsskolen og den videregående skolen.
FRP skriver at de vil at karakterer skal settes basert på objektive faglige prestasjoner, slik at alle parter i skolen kan få en god måling av læringsresultatene.
KRF skriver at det må utredes om nasjonale utvalgsprøver supplert med prøveformer tilpasset skole-og kommunenivå kan være et godt alternativ til dagens system med nasjonale prøver. KRF vil beholde karakterer i ungdomsskolen.
3) … at forskriften til opplæringsloven må endres slik at den stiller krav om kompetanse i alle undervisningsfag for å undervise i det aktuelle faget ?
(4) … at estetiske fag som kunst og håndverk, musikk, kroppsøving og praktiske fag krever like høy formell kompetanse for å undervise som fag som matematikk, norsk og engelsk ?
Venstre. – Ja. Venstre mener at alle som skal undervise i et fag må ha formell kompetanse i dette faget. Det fortjener både elever og de som skal undervise. Per i dag er det over 9000 ”ufaglærte” lærere i norsk skole, og disse vil vi gi et særskilt kompetanseløft (Trine Skei Grande, V i KUF). I partiprogrammet skriver Venstre at de vil innføre fagkrav i alle enkeltfag for å undervise, fra og med ungdomstrinnet skal alle nytilsatte lærere ha 60 studiepoeng eller tilsvarende realkompetanse i faget de underviser i.
Senterpartiet: – Ja, når det gjelder undervisning på ungdomstrinnet og i videregående opplæring (Anne Tingelstad Wøien, SP i KUF)
Høyre: – Ja. Høyre har foreslått kompetansekrav på barnetrinnet tilsvarende 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng for øvrige fag. For ungdomstrinnet har vi foreslått vi kompetansekrav tilsvarende 60 studiepoeng i alle lærerens undervisningsfag. Kompetansekravene må gjelde alle lærere, både nyutdannede og de som allerede under¬viser i skolen. Dette forutsetter tilpasninger i lærerutdanningene slik at nyutdannede lærere kan oppfylle kompetansekravene. (Elisabeth Aspaker, Høyre i KUF).
AP vil innføre kompetansekrav for lærere i alle basisfag fra og med første årstrinn. Hvordan basisfagene defineres framkommer imidlertid ikke. Videre skriver Arbeiderpartiet om et ”Matteløft” i partiprogrammet, hvor de vil sørge for kompetanseheving og kompetansekrav hos lærerne samt utvikling av bedre undervisningsmetoder for å styrke opplæringen i matematikk.
Frp vil stille krav til læreren om minimum 60 studiepoeng for å kunne undervise i fagene matematikk, norsk og engelsk fra 5.trinn, og krav om mastergrad for undervisningspersonell på de studiespesialiserende programmene i den videregående skolen.
SVs arbeidsprogram og KrFs politiske program besvarer, etter det vi kan se, ikke spørsmålet.
5) … at i dagens ordning med standpunktkarakterer på ungdomstrinnet og i videregående skole skal det fortsatt være faglærer som skal sette karakteren etter å ha vurdert eleven ut fra alle læreplanmålene i fagene?
Spørsmålet kan ikke besvares direkte med basis i partiprogrammene. Høyre skriver de vil gjennomføre forsøk med anonym retting av elevarbeid, og Arbeiderpartiet at de vil styrke underveisvurderingen og gjennomføre forsøk med alternative eksamensformer på ungdomstrinnet.
6) … at undervisningsarbeidet i skolen må skjermes mot at byråkratiske oppgaver spiser av arbeidstida?
Senterpartiet: – Ja, derfor vil Senterpartiet for eksempel ha nasjonale prøver som uttrekksprøver og ikke bidra til flere prøver eller målinger enn vi har i dag. Vi ønsker heller ikke karakterer eller krav om skriftlig vurder¬ing i barneskolen (Anne Tingelstad Wøien, SP i KUF).
Krf : –Ja, fordi læreren først og fremst skal være lærer. Da må vi få andre yrkesgrupper inn i skolen som kan ta seg av det ikke-pedagogiske arbeidet. (Dagrun Eriksen, KrF i KUF) Videre fra partiprogrammet: Krav til rapportering og dokumentasjon må være hensiktsmessig slik at lærerne gis tid til sine primæroppgaver KRF vil styrke skolen med flere yrkesgrupper, som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologier og ikke minst styrke helsesøsterressursene. Læreren må primært kunne fokusere på å være lærer. KRF vil ta bort noen av de administrative oppgavene læreren har, slik at de kan få mer tid sammen med sine elever.
– Arbeiderpartiet ønsker å avbyråkratisere skoledagen, og styrke det totale læringsmiljøet gjennom å ansette flere yrkesgrupper som kan samarbeide med lærerne. IKT skal også aktivt brukes for å avbyråkratisere skolen (Marianne Aasen, AP i KUF).
Venstre: Ja. Læreren skal være lærer – ikke byråkrat eller alt mulig annet. Derfor har vi fremmet en rekke forslag om konkrete kutt i skolebyråkratiet, og har dette som en av våre viktigste prioriteringer i neste stortingsperiode (Trine Skei Grande, Venstre i KUF).
Høyres mål er at læreren må få mer tid til å undervise og til å være pedagog. Vi vil slippe til andre yrkesgrupper i skolen, som kan bistå lærerne. Høyre vil gå gjennom de rapporteringskrav med det formål å redusere omfanget av rapporteringen, og for at rapportering kan skje på en mer effektiv og tidsbesparende måte. Det er også et stort potensial for å bruke IKT på en mer effektiv måte i skolen, både som administrativt og pedagogiskverktøy(Elisabeth Aspaker, H i KUF).
Videre fra partiprogrammet: Høyre vil forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav. Høyre vil etablere en felles IT-plattform for skolen – for enklere tilgang til digitale læringsressurser, mer effektiv drift og deling av informasjon i og om skolen. Høyre skriver også i stortingsprogrammet at de vil medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærere og skoleledelse til konsentrasjon om elevenes læringsutbytte.
SV Lærernes tid skal brukes på læring og oppfølging av barn og elever. Derfor vil SV jobbe mot unødig byråkratisering i utdanningssystemet. Systemene for kvalitetsvurdering skal være gode pedagogiske verktøy for lærerne, samtidig som de gir utdanningsmyndighetene god styringsinformasjon. Kartlegging og rapportering som ikke bidrar til dette, bør avskaffes. Nasjonale prøver gjøres om til utvalgsprøver.
FrP skriver i sitt program for 2013-17 at skolen i dag er altfor detaljstyrt av sentrale myndigheter:» Stadig nye og detaljerte regler, rundskriv og planer skaper mye frustrasjon og fremmer ikke læring. Skoleeier og ansatte bruker i dag mye tid på rapportering og dokumentasjon, uten at dette gir bedre undervisning. Prøver og målinger må i større grad bidra til bedre læring. Det må vises større respekt for skoleledere og læreres profesjonelle skjønn. Skolen må i større grad målstyres, og i mindre grad detaljstyres.(…)Skolen blir ikke bedre enn lærerne som underviser der. Derfor er det viktig at skolen får fullt ut nyttet den kompetansen som er i lærerstaben. Planlegging og gjennomføring av undervisning og evaluering av elevarbeid må være lærerens hovedgjøremål. Skolen må derfor ha et annet apparat til å behandle rapportering, spesialoppfølging og merkantile oppgaver.
7) … at norske elever skal få bruke alle hjelpemidler til eksamen?
FrP: – Jeg er kritisk til utstrakt bruk av hjelpemidler. FrP mener det er elevenes faktiske kunnskapsnivå som først og fremst skal testes på eksamen. (Tord Lien, FrP i KUF)
Videre fra programmet: Fremskrittspartiet er kritisk til økt bruk av hjelpemidler og internett på eksamen. Eksamen skal måle elevens kunnskap og fagforståelse, ikke bare evnen til å finne informasjon. Vi mener derfor at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av eksamensordningene.
De øvrige partiprogrammene besvarer ikke dette spørsmålet.
8) … at det må åpnes for mer nivådifferensiering i videregående skole?
Høyre vil tillate differensiert undervisning når det er pedagogisk begrunnet, men elevene skal ikke deles inn permanent etter faglig nivå
KRF skriver i partiprogrammet at de vil at det skal være mulig å dele inn elever etter nivå i enkelte temaer for å gi tilpasset undervisning. Dette vil gi de flinkeste elevene utfordrende læresituasjoner, og gi større rom for talentsatsing innen idrett, kunst, håndverk, språk, realfag og humanistiske fag i skolen, samt legge til rette for praktisk yrkesdeltakelse for elever som etter ungdomsskolen ikke er rede til ytterligere skolegang. KRF vil i større grad legge til rette for at elever kan begynne ett år senere enn normert alder eller flyttes opp på et høyere nivå, dersom eleven, skolen og foreldrene er enige om at dette er fornuftig.
FrP skriver at opplæringsloven må mykes opp for å gi skoleeier større frihet til å velge hvordan skolehverdagen skal organiseres. Blant annet bør paragrafen i opplæringsloven som hindrer nivåbasert opplæring fjernes.
Spørsmålet er ikke, så langt vi kan se, direkte besvart i de øvrige partiprogrammene.
9) … at statusen ved undervisningsarbeidet kan heves ved å skape karriereveier for lektorer uten at de må forlate klasserommet?
– Høyre vil at de flinkeste lærerne skal kunne gjøre karriere i klasserommet. Høyre vil gjøre det mulig å bli lektorspesialist med økt prestisje, økt lønn og økt status. Økt lønn skal finansieres av staten, og arbeidet med nye karriereveier må gis høy prioritet. Vi må tenke nytt om lærerens karrieremuligheter slik at dyktige studenter søker seg til læreryrket og dyktige lærere blir i yrket. Dette vil også kunne rekruttere tidligere lærere tilbake til skolen. Nye tiltak haster, sett i lys av at SSB har anslått at Norge i 2020 kan komme til å mangle 11 000 lærere. Vi kan bygge på erfaringer fra andre land, men vi må utarbeide en norsk modell i samarbeid med lærerorganisasjonene og KS, tilpasset norsk skolehverdag og norske utfordringer (Elisabeth Aspaker, H i KUF).
Dette er utdypet i partiprogrammet hvor Høyre skriver at de ”vil etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier som lærerspesialist, for eksempel førstelærer og førstelektor, i henholdsvis grunnskolen og videregående opplæring. Det skal være forutsigbare, objektive og omforente kriterier for opprykk, utarbeidet i samarbeid med lærerorganisasjonene og kommunene. Siden det er av nasjonal betydning å sikre best mulige lærere og å heve statusen til læreryrket, mener Høyre at staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier. Den viktigste innovasjonen i skolen må drives frem av faglig sterke lærere.”
Arbeiderpartiet vil legge til rette for bedre karriereveier og systematisk kompetanseutvikling, blant annet for å beholde dyktige lærere i skolen.
Sosialistisk Venstreparti skriver i sitt partiprogram at en god skole krever gode lønns- og arbeidsvilkår for lærerne. ”Vi vil bidra til at lærerne kan få mer tid til å drive med undervisning, få større rom for faglig samarbeid og fellesskap, og vi vil bidra til å utvikle faglige karriereveier for lærere”.
Venstre skriver i stortingsvalgprogrammet for 2013-17 at de vil utvikle flere karriereveier i skolen og legge til rette for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene for undervisningspersonell slik at disse bedre reflekterer kompetanse. Venstre vil også igangsette tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede i undervisningsstillinger i grunnopplæringen.
I FrP, SP og KrF sine programmer fant vi ikke svar på spørsmålet.
10) … at også lektorer skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning
FrP – Ja, alle lærere skal ha rett og plikt til etter- og videre¬utdanning. Å investere i å videreutvikle kompetansen til lektorene er fornuftig bruk av penger, mener FrP. I vårt alternative statsbudsjett bruker vi 200 millioner kroner mer enn dagens regjering på etter- og videre¬utdanning av lærere. (Tord Lien, FrP i KUF). FrP skriver videre i partiprogrammet at de vil gi alle ansatte i skoleverket rett til et kompetansebyggingssemester” hvert sjuende år.
KrF – Ja, fordi det er avgjørende med høyt kompe¬tente lærere til enhver tid på alle nivåer i skolen. Alle lærere vil ha behov for faglig påfyll underveis. En blir aldri ferdig utlært. (Dagrun Eriksen, KrF i KUF) I partiprogrammet skriver KrF at de vil sikre læreres mulighet for etter- og videreutdanning, særlig i de fagene de underviser i. De vil også arbeide for et utdanningsløft for de ufaglærte i skolen og innføre en sertifiseringsordning for lærere.
Venstre – Ja. Rett og plikt til kompetanseheving skal gjelde alle tilsatte i undervisningsstillinger. Også lektorer har behov for faglig påfyll. Vi ønsker flere med doktorgrad inn i undervisningsstillinger i grunn-opplæringen, og da er det naturlig at lektorer som ønsker å gå videre på doktorgradsnivå får anledning til det. (Trine Skei Grande, V i KUF).
AP vil øke antallet etter- og videreutdanningsplasser og innføre rett og plikt til regelmessig etter- og videreutdanning for lærere.
SV vil lovfeste retten til etter- og videreutdanning av lærere, og kommunenes plikt til medfinansiering, samt øke de statlige bevilgningene til slik etter- og videreutdanning.
Høyre vil utvikle en sertifiseringsordning for lærere som knyttes opp mot rett og plikt til relevant etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet.
Senterpartiet: spørsmålet kan ikke besvares på bakgrunn av Prinsipp- og handlingsprogrammet 2013-17.
Flere lektorer
Akademikerne har også utfordret partiene, men med 25 spørsmål innenfor temaene næringsliv og nyskaping, utdanning og forskning, velferdstjenester, offentlig forvaltning og arbeidsliv. Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, sier i en kommentar til svarene fra partiene at han er tilfreds med at alle partier ser at vi trenger flere lektorer i skolen.
Relaterte lenker:
-
Akademikerne Akademikerne spør, partiene svarer