På Arbeiderpartiets landsmøte i forrige uke ble det klart at Ap vil fjerne fraværsgrensen på 10 prosent.
Ap vil «Erstatte dagens fraværsgrense i videregående opplæring med et nytt fraværsreglement for nærvær som er mindre rigid og byråkratisk, mer rettferdig for elevene og legger opp til økt gjennomføring i videregående skole».
Leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus mener fraværsgrensen er positiv for skolen og elevene. Den har ført til mer tilstedeværelse i undervisningen.
– Å være på skolen er en forutsetning for at elevene skal lære, og for å bygge gode fellesskap. Fraværsgrensen er et viktig verktøy for å fange opp elever tidlig nok og forhindre at de faller fra. Gjennomsnittseleven i videregående har redusert fraværet sitt med rundt 27 prosent, viste Fafos evaluering av fraværsgrensen, sier Nyhuus.
Utdanningsdirektoratet jobber for tiden med et endringsforslag for fraværsreglene med en frist til høsten til Kunnskapsdepartementet. Forslag til nye forskriftsregler om fravær kommer trolig på høring til høsten. Norsk Lektorlag har sendt inn foreløpige innspill til direktoratet.
«Vi ønsker at elevene skal være på skolen både av hensyn til enkeltelevene og læringsfellesskapet den blir en del av. Individualiserer man opplæringen, så tror vi det er å ikke bidra til det beste for fellesskolen», sier Nyhuus til Klassekampen.
Viktig med lik praksis i hele landet
Norsk Lektorlag mener at det er viktig å ha klare og tydelige regler som praktiseres likt over hele landet.
– For at lektorer og lærere skal klare å følge opp de elevene som har mye fravær og trenger ekstra hjelp, må vi vite når de har vært til stede og hvilken undervisning de har fått. Vi har ikke ennå sett hva Arbeiderpartiet ønsker å erstatte dagens fraværsreglement med. Dersom fraværsreglene blir fulle av unntak, vil dette skape mer byråkrati og stjele tid, sier Nyhuus.
Fraværsgrense og fullføringsrett kan gå godt sammen
I den uformelle innspillsrunden spurte Utdanningsdirektoratet om fullføringsretten bør føre til at reglene om fraværsgrensen bør justeres. Lektorlaget mener fullføringsretten verken skal påvirke formålet med eller innretning på fraværsreglene.
Imidlertid ser vi at fullføringsretten vil kunne innebære at en elev på grunn av for høyt fravær og/eller manglende vurderingsgrunnlag ikke får standpunktkarakter i faget, og da kan ta faget om igjen inntil faget er bestått. Spørsmålet er om en da skal legge en begrensning på fullføringsretten, slik at en elev ved gjentagende høyt fravær over flere år mister sin rett til ekstra opplæring i fag hvis fraværet ikke er sykdomsrelatert og/eller dokumentert. Dette vil trolig gjelde få elever.
Samtidig er Lektorlaget glade for at fylkeskommunene med ny opplæringslov får en tydelig plikt til å følge opp alt fravær.
– Vi mener fraværsregler passer godt sammen med den nye kommunale og fylkeskommunale plikten til å følge opp fravær. Målet er tilstedeværelse som en forutsetning for læring. Dette virker godt sammen med elevenes plikt til å være aktivt med i opplæringen, sier Nyhuus.
Fakta om fraværsgrensen:
- I videregående skole skal elever ikke få standpunktkarakter eller halvårsvurdering med karakter i et fag dersom de går over fraværsgrensen.
- Rektor kan bruke skjønn opp til 15 prosent dersom grunnen til fraværet gjør det klart urimelig at grensen skal gjelde.
- Visse typer dokumentert fravær kan holdes utenom fraværsgrensen. Fravær av helsegrunner teller ikke dersom eleven har dokumentasjon fra lege eller annen relevant fagperson, som fysioterapeut, tannlege, psykolog eller helsesykepleier.
Les fraværsreglementet hos Utdanningsdirektoratet (ekstern lenke)