image-0
Utdanning

Naturfag i ungdomsskolen må løftes

TIMSS 2019: Norske femteklassinger presterer bra i Norden, men i ungdomsskolen ligger norske elever to år etter de finske.
AVRedaksjonen
10. desember, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

9. desember kom de første 2019-tallene fra den internasjonale TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study). På barneskolen presterer norske elever rundt det internasjonale gjennomsnittet både i matematikk og i naturfag, som i 2015. Men norske elever på ungdomstrinnet har signifikant tilbakegang i matematikk og naturfag.

– Denne tilbakegangen viser hvor viktig det er at elevene har lærere med riktig og oppdatert kompetanse, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

I kortrapporten for TIMSS 2019 forklares tilbakegangen nærmere:

«Ut fra analysene som ble foretatt i 2015, kan tilbakegangen anslås til ca. et halvt års skolegang i naturfag og et tredjedels skoleår i matematikk. Mens norske elever i 2019 fortsatt presterer på nivå med de andre nordiske elevene i matematikk, har avstanden til de øvrige nordiske landene blitt enda større i naturfag. De norske elevene på ungdomstrinnet presterer på et middels høyt nivå.» (1)

FAKTA:

SVAR

TIMSS er en internasjonal forskningsundersøkelse som måler elevers kunnskap i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn. Undersøkelsen ledes av organisasjonen IEA – The International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). I Norge er Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS ved Universitetet i Oslo ansvarlig for undersøkelsen. 420 skoler deltok i TIMSS 2019. Samlet har omtrent 7 % av alle elevene som går på 5. og 9. trinn tatt testen. Den parallelle, men separate undersøkelsen TIMSS Advanced måler elevers kunnskap i matematikk og fysikk siste år i videregående skole.

Norges plassering i TIMSS 2019:

FAG5. klasse9. klasse
Matematikk11. plass15. plass
Naturfag8. plass20. plass

Ønsker etter- og videreutdanning, men får det ikke

TIMSS registrerer at en høyere andel elever undervises av lærere som har mastergrad i 2019 enn i 2015. Andelen matematikklærere med mastergrad har økt fra 8 til 35% i barneskolen og fra 22 til 41% i ungdomsskolen.

Norsk Lektorlag mener det er flott at flere elever nå undervises av lærere med spesialisering i matematikk. Det viser at kompetansekravene for undervisning fungerer.

Samtidig undervises mange norske elever av lærere uten spesialisering i naturfag. På barnetrinnet har bare 49% spesialisering i naturfag, mens andelen er 55% i ungdomsskolen. Andelen lærere med spesialisering i naturfag har stått stille siden 2015 blant de som deltar i denne undersøkelsen, mens den har økt kraftig i matematikk.

Betydelig færre lærere har spesialisering i naturfag i Norge (55 %) enn i Finland (82 %) og i Sverige (87 %).

Undersøkelsen viser i tillegg at svært få naturfaglærere oppgir at de har tatt noe etter- og videreutdanning de siste to årene, og svært mange har svart at de trenger dette.

– Det tegner seg et klart bilde av kompetanseutfordringer i naturfag som dessverre verken blir møtt eller fulgt opp gjennom krav til kompetanse i naturfag, i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet eller i den nye desentraliserte etterutdanningsordningen. Vi vet jo at lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner, sier Helgesen.

Flere på lavt nivå

Fra 1995 til 2003 var det en betydelig tilbakegang i de norske elevenes realfagsprestasjoner. Denne utviklingen snudde til en overveiende positiv utvikling fra 2003 til 2015. Nå er bildet mer sammensatt, og for naturfag på 9. trinn er tallenes tale tydelig.

Naturfag har vært et viktig satsingsområde for regjeringen, men norske 9- klassinger får ikke like mange naturfagstimer (88) som for eksempel finske 9. klassinger (142). Avstanden mellom de norske og finske elevenes prestasjoner tilsvarer omtrent to skoleår.

I matematikk er det emneområdene Tall og Statistikk og sannsynlighet hvor det er nedgang hos 9. klassingene. Det er ikke signifikante endringer for Algebra og Geometri.

I naturfag er det ingen endring for barnetrinnet. På ungdomstrinnet er det en signifikant tilbakegang i elevprestasjoner i emneområdene Biologi, Kjemi og Fysikk. Tilbakegangen er til dels betydelig.

TIMSS-undersøkelsen viser endring i kompetansenivået til elevene. Nivåene er Lavt, Middels og Høyt.

I matematikk er det flere elever på begge trinn som presterer på et lavt kompetansenivå i 2019 enn i 2015. Økningen er på 4 prosentpoeng på barnetrinnet og 5 prosentpoeng på ungdomstrinnet. Når det kommer til kompetansenivået i 9. trinn i naturfag, er det signifikant flere elever som presterer på et lavt nivå i 2019 enn i 2015. Endringen er på hele 7 prosentpoeng.

Norsk Lektorlag mener internasjonale komparative studier som TIMSS og PISA er viktige verktøy for å nå målet om et høyt faglig nivå i norsk skole. Andre organisasjoner vil fjerne prøvene. Det vil også noen av de politiske partiene, og her har Senterpartiet vært tydeligst i sin motstand.

Kvalifiserte lærere kan snu nedgangen

Peter Kjepso leder Lektorlagets fagutvalg i fysikk. Han understreker behovet for kvalifiserte lærere.

– Det er ikkje nok at elevane trivst på skulen. Skal ein sikre god læring, er det viktigaste grepet å sørge for høgt kvalifiserte lærarar som får tid nok til å undervise faget sitt, sier han.

Kjepso mener fagfornyelsen ikke går dypt nok til å bedre situasjonen i naturfag på ungdomsskolen.

– Ut i frå dette er eg redd at innføring av ein ny læreplan ikkje er nok til å endre situasjonen merkbart. Sjølv om dei fleste endringane læreplanen er steg i riktig retning, framstår dei i denne samanhengen som kosmetiske tiltak. Sidan det no er for seint å gjere noko med timetalet til faget, må ein sørge for at elevar får ein naturfagslærar som har studert faget, og at naturfaglærarar får etter- og vidareutdanning, understreker han.

(1) Kaarstein, H., Radišić, J., Lehre, A.C., Nilsen, T. & Bergem, O.K. (2020). TIMSS 2019. Kortrapport. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fagfornyelsenundersøkelserundervisning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.