image-5
Lektorbloggen

Selvsagt bør norske elever ta PISA-testen

Norsk Lektorlag er dypt uenig når Utdanningsforbundet nå vil trekke nisselua godt ned over hodet på norske elever. Skal vi slutte med vitenskapelige undersøkelser og kartlegginger fordi vi ikke liker resultatene? Vi er på ville veier om vi fjerner kunnskap om norske elevers nivå sammenlignet med ungdommer i omtrent 70 andre land.
AVRedaksjonen
14. november, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Utdanningsforbundet vil melde Norge ut av OECDs kunnskapsmålinger, der under én prosent av norske grunnskoleelever deltar hvert tredje år. Målingene gjør at vi vet hvor gode norske 15-åringer er i lesing, matematikk, naturfag og problemløsning.

PISA er laget slik at nasjonalt pensum og kulturforskjeller ikke avgjør resultatene. Slik får vi over tid et bilde av situasjonen for kull med 15-åringer. Norske og svenske forskere har undersøkt om PISA er relevant for matematikkundervisningen. Svært mye av testen sammenfaller med læreplanmålene i matematikk, PISA tester altså langt på vei det norske elever skal lære.

Vi vet at norske elever bare er gjennomsnittlig gode. Tilbakegang på alle områder i 2003 og 2006, i 2012 gikk vi litt frem i lesing, men tilbake i naturfag og matematikk. To av ti elever var under kritisk nivå i matematikk, mens bare 9 % var på høyeste nivå.

Årsakene til resultatene er svært sammensatte, derfor bør PISA alene verken avgjøre valg av undervisningsmetoder, eller utforming av læreplaner og skolepolitikk. Likevel er PISA ett av flere verktøy for å utvikle undervisningspraksis. De nye PISA-testene viser også elevenes evne til problemløsning og samarbeid. I stedet for å skrote testene bør vi bruke dem for å utvikle bedre læringsmetoder. PISA-testene er langt fra perfekte, men har bidratt til å gi oss fakta på bordet, uten målingene hadde vi kanskje fortsatt trodd at vi har verdens beste skole.

Vårt egalitære utdanningssystem gir mange muligheter, sosioøkonomiske faktorer betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i andre OECD-land. Disse kvalitetene skal vi hegne om, men selvsagt bør vi ha ambisjoner om å bli bedre. Da må vi tåle å sammenligne oss med andre. Sammen med TIMMS, PIRLS, nasjonale tester og eksamen, gjør PISA at vi kan følge kunnskapsnivået i skolen tett over tid. Å melde Norge ut av PISA er å rygge inn i fremtiden.

Norsk Lektorlag har gjentatte ganger etterlyst økte kompetansekrav for å få en bedre skole. Vi må aldri slutte å være opptatt av hvordan undervisning og vurdering kan innrettes for å gi bedre læring.

Innlegget er publisert i VG 13. november 2016.

Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag

Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
nasjonale prøverundervisning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Tause klasserom er et demokratisk problem
Et trygt og godt skolemiljø er avgjørende for at elevene skal trives og lære – det er alle enige om. Utfordringen er at bestemmelsene for skolemiljø praktiseres feil, og det har ført til tause klasser...
Lektorbloggen
10 råd for å rekruttere og beholde lærere og lektorer
Skole og utdanning topper listen over saker som betyr noe for folk flest ved valg, men debatten preges av symbolsaker som skolemat og lekser. Her er ti råd til politikere for å rekruttere og beholde f...
Lektorbloggen
Skolens voldelige dilemma
Hva skjer dersom jeg velger å ikke gripe inn mot utagerende elev, av hensyn til egen helse? Vil jeg da kunne forvente anklager om å ha ikke ha gjort jobben min?