Norsk Lektorlag har avgitt høringsinnspill i forbindelse med NOU 2022:17 Veier inn – ny modell for opptak til universiteter og høyskoler (lenke til pdf).
– Utvalget har gjort et viktig og godt arbeid. Vi har lenge ønsket en forenkling av opptaksordningen fordi den er uoversiktlig. Det er flere forhold med dagens system som bidrar til å slå sosialt skjevt ut dersom elevene ikke får god nok veiledning underveis, sier Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus.
Norsk Lektorlag er enig i at det skal være studieforberedende utdanningsprogrammer, med oppnådd generell studiekompetanse, som er hovedveien inn i høyere utdanning. Regelverket skal gi de best kvalifiserte søkerne studieplass, og studieforberedthet i denne sammenhengen er ensbetydende med karaktersnitt.
Ufaglærte må verken få undervise eller vurdere
– Det vil i så måte være viktig å fortsette arbeidet for valide og reliable karakterer på vitnemålene fra videregående opplæring. Det gjelder både standpunktvurderingen og eksamenssensuren. En grunnpremiss for kvalitetssikring av karakterer er selvfølgelig at ikke ufaglærte settes inn til å undervise og gjennomføre vurderinger, sier Nyhuus.
For å forenkle opptaksordningen foreslås det blant annet å fjerne alderspoeng, og tilleggspoeng for spesielle fagkombinasjoner.
– Norsk Lektorlag er enig i at det er riktig å fjerne alderspoeng, og tilleggspoeng for fagvalg i videregående skole. Når det gjelder det sistnevnte, ønsker vi å unngå at elever velger fag taktisk i videregående opplæring kun for å få tilleggspoeng, uten at de vil bruke fagene i sin videre utdannelse, sier Nyhuus.
Vil beholde karakterkrav for opptak til lærer- og lektorutdanningene
Norsk Lektorlag er helt uenige i forslaget om å avvikle muligheten til å sette spesielle opptakskrav i form av nivåkrav.
– Vi ønsker å beholde karakterkrav for opptak til lærer- og lektorutdanninger. Vi mener at vi må kunne forvente minst middels høyt nivå i fagene man vil studere og undervise i, sier Nyhuus.
Karakterer er det beste opptaksgrunnlaget
Norsk Lektorlag er fornøyd med at det er karakterer og ikke for eksempel opptaksprøver, motivasjonsbrev eller loddtrekning som skal danne grunnlag for opptaket.
– Karakterer har høy legitimitet, og oppleves også som mest rettferdig og logisk, understreker Nyhuus.
Utvalget foreslår imidlertid en opptaksprøvekvote som en alternativ vei. Her har man latt seg inspirere av den svenske høgskoleprovet. Karakterkvoten (80 prosent) skal fylles opp før opptaksprøvekvoten (20 prosent). Opptaksprøvekvoten blir dermed en arena for konkurranse blant dem som ikke når opp i konkurransen med karakterkvoten og søkere som ikke har karakterpoeng.
– Vi mener det blir avgjørende at opptaksprøven tester generell studieforberedthet på et bredt grunnlag, at prøven holder høy kvalitet, og at en sikrer at kandidaten selv og alene besvarer prøven. Vi frykter at det vil bygges en ny industri rundt opptaksprøven og at man spekulerer i den, heller enn å legge seg i selen i ordinært løp i videregående opplæring, sier Nyhuus.