image-8
Utdanning

Ny opplæringslov: Tafatte kompetansekrav

Forslaget om å kunne kutte 10 % av timene i alle fag må skrotes, og en ny opplæringslov må fjerne kommunenes mulighet til å ansette lærere uten kompetanse.
AVRedaksjonen
21. februar, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Det var den klare meldingen utdanningspolitikerne fikk da Norsk Lektorlag 3. februar var invitert til Stortinget for å diskutere forslaget til den nye opplæringsloven (NOU 2019: 23) som nå er på høring.

SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet arrangerte seminaret, der leder for Lektorlagets juridiske kontor, advokat Else Leona McClimans, ga klare innspill om kompetansesikring og timekutt i skolen.

– Norske elever har lovfestet rett til et minstetall undervisningstimer i hvert skolefag. Likevel brer planlagt borttelling av undervisningstimer seg stadig mer i Skole-Norge, slo McClimans fast.

Dropp timetyveriet

Norsk Lektorlag går sterkt imot forslaget (i utredningens kapittel 17) om å lovfeste at inntil 10 prosent av timene i hvert fag kan flyttes til andre fag eller brukes til opplæring som er tverrfaglig eller særlig egnet for å nå målene i den overordnede delen av læreplanverket. En slik lovfesting vil gi skolen rett til lovlig flytting og borttelling av timer, advarer Lektorlaget.

Else Leona McClimans er advokat i Norsk Lektorlag (foto: Håvard Sæbø)

McClimans viste til at Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) allerede i 2016 dokumenterte at 7 av 10 videregående skoler planlegger å gi elevene færre timer enn loven krever. 6 av 10 skoler planlegger å gi elevene timene de skal, men tar ikke høyde for eksamen, heldagsprøver og aktivitetsdager, selv om de vet at det stjeler timer fra fagene. (Les mer her)

– Elevenes opplæring ofres for bedre skoleøkonomi. Norsk Lektorlags landsmøte 2019 har allerede advart mot de vedvarende timekuttene i norsk skole, sa McClimans. Lektorlagets landsmøte vedtok i november en resolusjon om å få bukt med disse timekuttene, og der en bedre definisjon av undervisningsbegrepet løfte frem som ett viktig tiltak..

– Fagfornyelsens nye læreplaner vil saboteres om en økonomisk motivert elevtime-reduksjonen får fortsette, la hun til.

Norsk Lektorlag mener timetyveriet kan fjernes med tre grep:

  • Loven må definere hva som er undervisning – aktiviteten må passe i læreplanen. 
  • Det må stilles krav om at skoleeier har systemer som virker for å planlegge og dokumentere undervisningen.
  • Å frata elevene undervisning er lovbrudd som må få konsekvenser. Myndighetene må være krystallklare på at det er ulovlig å planlegge med færre timer, og slå ned på praksisen.

Enkle grep for å sikre kompetanse

Opplæringslovutvalget tar utgangspunkt i at nasjonale regler bør brukes for tiltak som er avgjørende for å nå målene om grunnopplæring. Kompetente lærere er et slikt tiltak, understreket McClimans.

– Norsk Lektorlag har foreslått at det skal stilles kompetansekrav for lærere i alle fag på alle trinn. Selv om lovutkastet stiller grunnleggende krav til kompetanse for undervisningspersonalet, har dere nå gjennom et nytt lovforslag mulighet til å vise at dere tar viktigheten av læreres kompetanse på alvor, sa hun i sitt innlegg.

Opplæringslovutvalget foreslår å kreve at læreren er til stede i all opplæring og at bare lærere kan ha faglig ansvar for, forberede og følge opp opplæringen. Dessuten foreslås det å kreve at skolen har en forsvarlig vikarordning. Dette er gode forslag som vi støtter, men tiltakene vil ha svært begrenset verdi hvis utvalgets forslag om at kommunene fortsatt skal kunne fravike kompetansekravene i undervisningsfag blir en del av loven, påpekte McClimans. 

 Selv om utvalget har lagt til grunn at lærerne bør ha formell kompetanse i de fagene de underviser i, vil de, uten å begrunne hvorfor, videreføre unntaksrett hvis skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale, sa hun.  

Dette kan løses med enkle grep: Lag en forpliktende langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav. Still samtidig krav om at skoleeier må tilby videreutdanning til lærere som settes til å undervise i fag de ikke har fordypning i.  

Lovfesting av læreres rett til grensesetting

Opplæringslovutvalget foreslår et nytt kapittel i loven om skadeforebygging og ordenstiltak, som lovfester lærers rett til å gripe inn for å opprettholde orden og avverge skade. Norsk Lektorlag støtter forslaget. McClimans foreslo at læreres rett til informasjon om særlig voldelige eller utagerende elever, burde fremgå direkte av lovteksten.

Regjeringen har sendt NOU 2019: 23 Ny opplæringslov på offentlig høring, og høringsfristen er satt til 1. juli 2020.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanseopplæringsloven

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.