Arbeid

Flere videregående skoler bryter loven

AVRedaksjonen
19. desember, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Det kommer frem i en fersk kartlegging NIFU har gjort for Utdaningsdirektoratet. Rapporten angir hvor mange skoler som planlegger å gi elevene det minste timetallet de har krav på, men halvparten tar ikke med eksamen eller tallrike aktivitetsdager i regnestykket.

Norsk Lektorlag mener praktisen er hårreisende, når skolelederne vet at «alternative dager» og trekk-eksamener kommer og vil «stjele» timer fra fag, men allikevel ikke tar høyde for det.

–  Når vi krever at elevene må dokumentere fraværet sitt, må skolene dokumentere at elevene får alle timene de har krav på. Det er dobbeltmoralsk når vi avdekker systematisk planlagte kutt hos skoleeierne, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.

Rita Helgesen (Foto: Norsk Lektorlag)

– Virkeligheten er verre enn det rapporten gir inntrykk av. Det finnes ikke felles systemer for å dokumentere timetallet som er gitt, da er det ikke så rart at lærerne ikke har oversikt over hvor mange timer som forsvinner. Rapporten viser også at skolelederne underrapporterer kraftig, de oppgir bare 2 prosent, mens rapporten anslår 7-15 prosent, legger hun til.

Helgesen påpeker samtidig at andre rapporter viser verre tall. I en masteroppgave fra 2015 ble det, med reelle tall fra fylkeskommunen, avdekket at bare 8 av 19 videregående skoler i Rogaland planla skoleåret slik at elevene fikk de lovpålagte timene sine i engelsk [1]. Matematikk og geografi ble også planmessig kuttet.  

– Dette bekrefter dessverre våre medlemmers erfaringer: Skoleeiere og enkelte skoleledere er mer opptatt av hvordan det ser ut på papiret, enn av om elevene får de timene de har krav på. NIFUs kartlegging gjengir en skoleleder som sier rett ut at de har «en timeplanstruktur som nominelt vil gi det foreskrevne timetallet» Når skolelederne vet at «alternative dager» og trekk-eksamener kommer og vil «stjele» timer fra fag, men ikke tar høyde for det, er det hårreisende.

– Når vi spør våre medlemmer ute i skolen hvilke aktiviteter som tar undervisningstimer blir listen lang. Alt fra revy, og russeaktiviteter til fadderuke og filosofi-NM stjeler undervisningstid. Variert undervisning er viktig, men dersom alternative undervisningsaktiviteter skal regnes som undervisning må de planlegges inn i faget, slik at de bidrar til det elevene faktisk skal lære. Andre aktiviteter som fotografering og russemoro bør legges utenfor skoletiden, sier Helgesen Hun påpeker at timene som forsvinner gir økt læringspress på elevene og mindre tid til faglig arbeid og fordypning.

– Mengden fagstoff elevene skal lære og testes i på prøver og eksamen blir ikke mindre selv om undervisningstimer forsvinner. Selv om lærerne også får økt arbeidspress er dette mest alvorlig for elevene, som får dårligere vilkår for læring når undervisningen kuttes.

Timekuttene kan fjernes med tre effektive grep:

1. Definér hva som er undervisning – aktiviteten må passe i læreplanen.

Norsk Lektorlag har lenge etterlyst at vi nasjonalt definerer hva som regnes som «undervisning». Det er meningsløst at vi har forskrifter for minstetimetall som i realiteten ikke er verdt papiret de er skrevet på fordi begrepet undervisning ikke er definert. Kartleggingen dokumenterer at dette må på plass nå. Norsk Lektorlags forslag til undervisningsdefinisjon vil fjerne problemet:

«Undervisning defineres som opplæring av og arbeid sammen med elever som en del av lærerens pedagogiske opplegg med utgangspunkt i fagets læreplan, og når arbeidet dessuten medfører for- og/eller etterarbeid. Arbeidet kan omfatte enkeltelever eller grupper og kan også foregå ved elektronisk kommunikasjon»

– Kunnskapsministeren må handle umiddelbart. Jeg er skuffet over at han bare vil vurdere å definere undervisningsbegrepet. Han har vært tydelig på at han vil ha elevene til å møte på skolen, nå må han være like tydelig på at elevene får den undervisningen de har krav på. At hver tiende time forsvinner er svært alvorlig, sier Rita Helgesen.

2. Still krav om at skoleeier har systemer som virker for å planlegge og dokumentere undervisningen

Det burde være en selvfølge at elever og lærere har oversikt over hvordan skolen har planlagt skoleåret, og hvordan skolen planlegger å sørge for å oppfylle lovens krav og sikre elevenes rettigheter.

– Undervisning er den viktigste investeringen du gjør i fremtiden din, da burde elever og foreldre få innsyn i hvordan skolen planlegger timetallet med kompetent lærer i hvert enkelt fag. Det er ingen grunn til at dette ikke skal ligge åpent på skolens nettsider, sier Rita Helgesen. 

3. Både kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet må være krystallklare på at det er ulovlig å planlegge med færre timer – og det må få konsekvenser å frata elevene undervisning. 

NIFU-rapporten viser at mange skoleeiere ikke har gode nok systemer. Praksisen med å planlegge med færre timer må opphøre ved at det gis tydelige, nasjonale signaler om at det er ulovlig. Systemet med tilsyn har hatt liten effekt og virker svært langsomt mens det ene elevkullet etter det andre har mistet mange undervisningstimer.

Noen av aktivitetene som stjeler undervisningstimer

(meldt inn fra våre medlemmer)

  1. Aktivitetsdag for russen
  2. Andre aktivitetsdager
  3. Besøk av norske universitet og høyskoler
  4. Besøk av politi
  5. Bli-kjent uke / fadderuke
  6. Den kulturelle skolesekken
  7. Dignity day (avviklet)
  8. Ekskursjoner
  9. Elevrådsseminar
  10. FN-dagen
  11. Forfatterbesøk 
  12. Gründer-camp
  13. Holocaustarrangement
  14. Hospitering av ungdomsskoleelever
  15. Idrettsdag
  16. Informasjonsdag til russen
  17. Innsamlingsaksjon
  18. Jule-kose-timen siste dag før jul
  19. Julemarkeder
  20. Kino
  21. Kurs i førstehjelp
  22. Lesedag
  23. Miljø-uke
  24. Musikal
  25. Nm i filosofi
  26. Obligatoriske utdanningsmesser
  27. Ocean camp
  28. Operasjon dagsverk
  29. Orienteringsmøter for russen
  30. Portrettfotgrafering
  31. Propelljakt fra ungt entreprenørskap 
  32. Pryo-uke (praktisk yrkesorientering)
  33. Psykisk helse
  34. Reiseuker
  35. Revy
  36. Skidag
  37. Skoleball
  38. Skulefotografering
  39. Studiedag
  40. Teaterforestilling
  41. Tv-aksjonen
  42. Tygg trafikk senter-besøk
  43. Utdanningsmesser
  44. Valgvake
  45. Veiledning i psykisk helse 
  46. Verdensdagen for psykisk helse
  47. Yrkesveiledningsdag

[1] Bjørn Andersen:  Implikasjoner av kostnadskutt i videregående skole og disses samsvar med new public management-teori. (vår 2015) http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2353421 .

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidsforholdfraværlæreplaner

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...