Det kommer frem i en fersk kartlegging NIFU har gjort for Utdaningsdirektoratet. Rapporten angir hvor mange skoler som planlegger å gi elevene det minste timetallet de har krav på, men halvparten tar ikke med eksamen eller tallrike aktivitetsdager i regnestykket.
Norsk Lektorlag mener praktisen er hårreisende, når skolelederne vet at «alternative dager» og trekk-eksamener kommer og vil «stjele» timer fra fag, men allikevel ikke tar høyde for det.
– Når vi krever at elevene må dokumentere fraværet sitt, må skolene dokumentere at elevene får alle timene de har krav på. Det er dobbeltmoralsk når vi avdekker systematisk planlagte kutt hos skoleeierne, sier leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen.
– Virkeligheten er verre enn det rapporten gir inntrykk av. Det finnes ikke felles systemer for å dokumentere timetallet som er gitt, da er det ikke så rart at lærerne ikke har oversikt over hvor mange timer som forsvinner. Rapporten viser også at skolelederne underrapporterer kraftig, de oppgir bare 2 prosent, mens rapporten anslår 7-15 prosent, legger hun til.
Helgesen påpeker samtidig at andre rapporter viser verre tall. I en masteroppgave fra 2015 ble det, med reelle tall fra fylkeskommunen, avdekket at bare 8 av 19 videregående skoler i Rogaland planla skoleåret slik at elevene fikk de lovpålagte timene sine i engelsk [1]. Matematikk og geografi ble også planmessig kuttet.
– Dette bekrefter dessverre våre medlemmers erfaringer: Skoleeiere og enkelte skoleledere er mer opptatt av hvordan det ser ut på papiret, enn av om elevene får de timene de har krav på. NIFUs kartlegging gjengir en skoleleder som sier rett ut at de har «en timeplanstruktur som nominelt vil gi det foreskrevne timetallet» Når skolelederne vet at «alternative dager» og trekk-eksamener kommer og vil «stjele» timer fra fag, men ikke tar høyde for det, er det hårreisende.
– Når vi spør våre medlemmer ute i skolen hvilke aktiviteter som tar undervisningstimer blir listen lang. Alt fra revy, og russeaktiviteter til fadderuke og filosofi-NM stjeler undervisningstid. Variert undervisning er viktig, men dersom alternative undervisningsaktiviteter skal regnes som undervisning må de planlegges inn i faget, slik at de bidrar til det elevene faktisk skal lære. Andre aktiviteter som fotografering og russemoro bør legges utenfor skoletiden, sier Helgesen Hun påpeker at timene som forsvinner gir økt læringspress på elevene og mindre tid til faglig arbeid og fordypning.
– Mengden fagstoff elevene skal lære og testes i på prøver og eksamen blir ikke mindre selv om undervisningstimer forsvinner. Selv om lærerne også får økt arbeidspress er dette mest alvorlig for elevene, som får dårligere vilkår for læring når undervisningen kuttes.
Timekuttene kan fjernes med tre effektive grep:
1. Definér hva som er undervisning – aktiviteten må passe i læreplanen.
Norsk Lektorlag har lenge etterlyst at vi nasjonalt definerer hva som regnes som «undervisning». Det er meningsløst at vi har forskrifter for minstetimetall som i realiteten ikke er verdt papiret de er skrevet på fordi begrepet undervisning ikke er definert. Kartleggingen dokumenterer at dette må på plass nå. Norsk Lektorlags forslag til undervisningsdefinisjon vil fjerne problemet:
«Undervisning defineres som opplæring av og arbeid sammen med elever som en del av lærerens pedagogiske opplegg med utgangspunkt i fagets læreplan, og når arbeidet dessuten medfører for- og/eller etterarbeid. Arbeidet kan omfatte enkeltelever eller grupper og kan også foregå ved elektronisk kommunikasjon»
– Kunnskapsministeren må handle umiddelbart. Jeg er skuffet over at han bare vil vurdere å definere undervisningsbegrepet. Han har vært tydelig på at han vil ha elevene til å møte på skolen, nå må han være like tydelig på at elevene får den undervisningen de har krav på. At hver tiende time forsvinner er svært alvorlig, sier Rita Helgesen.
2. Still krav om at skoleeier har systemer som virker for å planlegge og dokumentere undervisningen
Det burde være en selvfølge at elever og lærere har oversikt over hvordan skolen har planlagt skoleåret, og hvordan skolen planlegger å sørge for å oppfylle lovens krav og sikre elevenes rettigheter.
– Undervisning er den viktigste investeringen du gjør i fremtiden din, da burde elever og foreldre få innsyn i hvordan skolen planlegger timetallet med kompetent lærer i hvert enkelt fag. Det er ingen grunn til at dette ikke skal ligge åpent på skolens nettsider, sier Rita Helgesen.
3. Både kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet må være krystallklare på at det er ulovlig å planlegge med færre timer – og det må få konsekvenser å frata elevene undervisning.
NIFU-rapporten viser at mange skoleeiere ikke har gode nok systemer. Praksisen med å planlegge med færre timer må opphøre ved at det gis tydelige, nasjonale signaler om at det er ulovlig. Systemet med tilsyn har hatt liten effekt og virker svært langsomt mens det ene elevkullet etter det andre har mistet mange undervisningstimer.
Noen av aktivitetene som stjeler undervisningstimer
(meldt inn fra våre medlemmer)
- Aktivitetsdag for russen
- Andre aktivitetsdager
- Besøk av norske universitet og høyskoler
- Besøk av politi
- Bli-kjent uke / fadderuke
- Den kulturelle skolesekken
- Dignity day (avviklet)
- Ekskursjoner
- Elevrådsseminar
- FN-dagen
- Forfatterbesøk
- Gründer-camp
- Holocaustarrangement
- Hospitering av ungdomsskoleelever
- Idrettsdag
- Informasjonsdag til russen
- Innsamlingsaksjon
- Jule-kose-timen siste dag før jul
- Julemarkeder
- Kino
- Kurs i førstehjelp
- Lesedag
- Miljø-uke
- Musikal
- Nm i filosofi
- Obligatoriske utdanningsmesser
- Ocean camp
- Operasjon dagsverk
- Orienteringsmøter for russen
- Portrettfotgrafering
- Propelljakt fra ungt entreprenørskap
- Pryo-uke (praktisk yrkesorientering)
- Psykisk helse
- Reiseuker
- Revy
- Skidag
- Skoleball
- Skulefotografering
- Studiedag
- Teaterforestilling
- Tv-aksjonen
- Tygg trafikk senter-besøk
- Utdanningsmesser
- Valgvake
- Veiledning i psykisk helse
- Verdensdagen for psykisk helse
- Yrkesveiledningsdag
[1] Bjørn Andersen: Implikasjoner av kostnadskutt i videregående skole og disses samsvar med new public management-teori. (vår 2015) http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2353421 .