Norsk Lektorlag har gitt et omfattende høringssvar til den offentlige utredningen om ny opplæringslov. (NOU 2019: 23). Som medlem av lovutvalgets referansegruppe har Lektorlaget også underveis i utredningen gitt klare innspill, blant annet om kompetansesikring og timekutt i skolen.
Oppsummert vil opplæringslovutvalget:
- lovfeste at bare lærere kan forberede, ha faglig ansvar for, og følge opp opplæringen,
- at en lærer som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen og
- innføre krav om en forsvarlig vikarordning.
Norsk Lektorlag mener dette er gode forslag.
Kompetente lærere og like skoleregler
Norsk Lektorlag mener en ny opplæringslov i tillegg må verne om prinsippet at all opplæring skjer i fag, gi elevene mer kompetente lærere og innføre like skoleregler i hele landet for universelle elevverdier. Lektorlaget foreslår også at loven gir undervisningspersonale rett til å få informasjon om voldelige elever og elever med risiko for voldelig adferd.
– Opplæringslovutvalget har gjort en god og grundig jobb, og har kommet med viktige og riktige endringsforslag til loven. Vi opplever at Norsk Lektorlag er blitt hørt gjennom arbeidet i opplæringlovutvalgets referansegruppe, blant annet når det gjelder å fokusere ikke bare på elevenes rettigheter, men også på deres plikter, sier advokat i Lektorlaget Else Leona McClimans.
– Vi er skuffet over at opplæringslovutvalget ikke var enda tydeligere på økte kompetansekrav til undervisningspersonell, og at de ikke benyttet anledningen til å fjerne lovens adgang til unntak fra kompetansekravene ved tilsetting, legger hun til.
SVAR
Regjeringen oppnevnte 22. september 2017 et utvalg som skulle foreslå ny opplæringslov og overordnende prinsipper for regelstyringen av grunnopplæringen. Utvalget leverte sin utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov 13. desember 2019.
Kunnskapsdepartementet vil nå arbeide med høringssvarene for å utarbeide en lovproposisjon. Regjeringen tar sikte på å legge fram lovforslaget om ny opplæringslov for Stortinget våren 2022.
Viktige temaer i utredningen:
Må bruke nødvendige ressurser
Opplæringslovutvalget vil fjerne kravet om at (fylkes)kommuner pålegges å bruke nødvendige ressurser på å oppfylle opplæringsloven. Skal vi beholde enhetsskolen og gi elevene likeverdig skoletilbud i hele landet, må pålegget bestå.
Norsk Lektorlag ber regjeringen vurdere en sanksjonsordning for kommuner som over tid ikke utøver sitt skoleeierskap i tråd med opplæringslovens regler og ikke har forsvarlig ressursbruk.
10 % timekutt må avvises
Opplæringslovutvalget foreslår i praksis at elevene kan fratas 19 skoledager opplæring i fag når skolen skal få flytte 10% av timene i hvilket som helst fag. Norsk Lektorlag mener dette forslaget må avvises. 6 av 10 skoler «glemmer» allerede å ta høyde for aktivitetsdager og lignende når de planlegger, selv om det stjeler timer fra elevenes og lærernes arbeid med fagene.
Slike timekutt er også i strid med premisser for Kunnskapsløftet og fagfornyelsen, som skal gi elevene mer dybdelæring. Arbeidet med grunnleggende ferdigheter, de tre prioriterte tverrfaglige temaene og Overordnet del skal skje i fagene. Stortingets vedtak om dette må respekteres.
For å få slutt på ulovlige timekutt må undervisningsbegrepet defineres i loven, og faglærer få ansvar for undervisningen likt elevenes minstetimetall. I tillegg må timekutt få konkrete konsekvenser for skoleeier.
Bare lærere kan ha ansvaret for opplæringen
Opplæringslovutvalgets vil lovfeste at bare lærere kan forberede, ha faglig ansvar for og følge opp opplæringen, at en lærer som hovedregel må være til stede sammen med elevene i opplæringssituasjonen og innføre krav om forsvarlig vikarordning. Dette er riktig og nødvendig.
Dessverre får forslagene redusert verdi hvis man ikke innfører høyere kompetansekrav for å undervise. Dagens adgang til midlertidig ansettelse må fjernes, og ansettelse på vilkår må få klare tidsbegrensninger. Vikarer må selvsagt også være kvalifiserte lærere.
Kvalifikasjonsprinsippet ved ansettelser må gjelde
Opplæringslovutvalget vil fjerne kvalifikasjonsprinsippet fra opplæringsloven. At den best kvalifiserte skal ansettes og at det stilles krav om offentlig utlysning, må fortsatt lovfestes. Det store flertallet av lovens brukere er ikke jurister. Det er ikke realistisk å tro at den enkelte skoleeier eller skoleleder skal ha full oversikt over prinsipper som følger av ulovfestet rett.
Åpenhet om og krav til kompetanse i skolen
Opplæringslovutvalget foreslår ingen nye kompetansekrav, og foreslår en forlenget overgangsperiode for videreutdanning for å oppfylle dagens moderate kompetansekrav for å undervise.
Lærernes kompetanse er avgjørende for å gi elevene god opplæring. Vi trenger full åpenhet om lærernes kompetanse, slik at elever, foresatte og offentligheten oppdager om skoleeier nedprioriterer kompetanse i skolen. Enhetsskolen undergraves når elevene i en kommune får opplæring av dårligere kvalifisert undervisningspersonale enn i en annen kommune.
Kommunene har krav på seg til å benytte en rekke yrkesutøvere med autorisasjon. Norsk Lektorlag mener skolen trenger en langtidsplan for å trappe opp kompetansekrav for å undervise, så elevene får lærere med faglig fordypning på alle trinn i alle fag. Pålegges skoleeier å tilby videreutdanning til lærere som settes til å undervise i fag de ikke har fordypning i, vil det ikke lenger lønne seg å nedprioritere kompetanse. Vi trenger også nasjonale retningslinjer som kvalitetssikrer rektorers vurdering av hva som er relevant kompetanse for undervisning i faget.
Beskytt lærer-og lektortittelen og vurdér sertifisering
Opplæringslovutvalget har ikke foreslått å beskytte lektortittelen, eller vurdert en sertifiseringsordning. Beskyttelse av lektortittelen er sammen med høyere kompetansekrav for undervisning sentrale grep for kvalitetsheving av skolen. Stortinget vedtok i 2017 at beskyttet lærertittel skal utredes.
Lærere må som hovedregel ha pedagogisk kompetanse, men skoleeiere utnytter opplæringslovens unntak og ansetter ukvalifiserte personer uten lærerutdannelse eller faglig fordypning for å undervise. Mange yrker er beskyttet for å sikre forsvarlige tjenester, som sykepleiere, eiendomsmeglere, leger og advokater. Hvorfor har vi lavere krav til de som underviser elevene?
Norsk Lektorlag mener en sertifisering også må vurderes. Skal vi få likeverdig grunnopplæring alle steder i Norge, må skoleeier forpliktes til å gi et godt etter-og videreutdanningstilbud slik at norske elever får faglig oppdaterte lærere.
Skoleregler må fastsettes på nasjonalt nivå
Norsk Lektorlag er enig i at skoleregler, skrevet slik at elevene forstår dem, skal regulere skoledemokratiet, elevenes rettigheter og plikter og akseptabel orden og oppførsel. Opplæringslovutvalget foreslår at skolereglene skal vedtas på kommunenivå.
Norsk Lektorlag mener deler av skolereglene bør fastsettes på nasjonalt nivå, og suppleres av lokale tillegg. De mest sentrale skolereglene bør være like for hele landet, som viktige regler for universelle elevrettigheter og bruk av skolens digitale infrastruktur. Om en elev eller lærer utsettes for en straffbar handling av en elev, skal de også være trygge på at dette politianmeldes av skolen, uansett hvor i landet de bor.
Ansatte ved skolen må få vite om farlige elever
Skolens plikt til å informere lærere om farlige elever, stadfestet i lagmannsrettens dom i Saers-saken, er ikke med i opplæringslov-utvalgets forslag. Skolen plikter å beskytte arbeidsro, trivsel og trygghet for elevene. Norsk Lektorlag foreslår at loven skal ha med at ansatte i skolen har rett til å få informasjon om voldelige elever ved skolen.