Norsk Lektorlag er svært kritisk til forslaget om at det kan kuttes inntil 10 prosent av hvert fag for å jobbe tverrfaglig eller opp mot overordnet del av læreplanen. «Opp til 10 prosent av timane i kvart fag kan flyttast til andre fag eller brukast til opplæring som er tverrfagleg eller særleg eigna for å nå måla i den overordna delen av læreplanverket. Kommunen og fylkeskommunen kan gi forskrift om opplæring utover det minstetimetalet som departementet har fastsett» heter det i NOUen.
– Dette forslaget går dessverre helt på tvers av premissene for fagfornyelsen. Tverrfaglige temaer skal gis gjennom fagene, og skal være aktiviteter som faglærerne skal gjennomføre og kan ikke gis som carte blanche til skoleeier. Vi er redd for at dette gir fritt spillerom for å fortsette praksisen med timekutt som mange skoleeiere driver med. Dette ender ofte opp som et innsparingstiltak, og gjør samtidig at både elever og undervisere må løpe enda fortere for å rekke gjennom alle kompetansemål, sier Lektorlagets leder Rita Helgesen.
Helgesen stilte spørsmål om hvem som skal ha ansvaret for disse timene som tas fra fagene, men fikk ikke noe klart svar. Dette kommer Norsk Lektorlag helt klart til å følge opp i høringen.
Overgang fra grunnskole til videregående
Rita Helgesen mener det er bra at utvalget er opptatt av at det må stilles krav til grunnskoleutdanningen før man kan gå over til videregående opplæring. Utvalget foreslår en rett til ett år med ekstra, tillrettelagt grunnskoleopplæring ved en videregående skole for de ungdommene som avslutter grunnskoleopplæringen uten å ha tilstrekkelig med opplæring til å få vitnemål. De foreslår også å innføre en rett til videregående opplæring for dem som har «brukt opp» ungdomsretten til videregående opplæring, men som ikke har oppnådd studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen planlagt sluttkompetanse.
– Det er positivt det stilles krav om et visst omfang grunnskoleopplæring for at en elev kan sies å ha fullført grunnskolen og dermed få rett til videregående opplæring. Ungdom som ikke har fullført grunnskolen, får rett til ett år med grunnskoleopplæring ved en videregående skole, sier Helgesen, men legger til at hun skulle ønske det ble stilt krav om nivå, ikke omfang av grunnskoleopplæring.
Løfter lærernes kompetanse
Utvalget foreslår flere nye regler som i større grad skal sikre at undervisningen gis av en som har relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at lærerne må få tid til å være lærere. Det fastsettes for eksempel i loven at all opplæring skal forberedes og følges opp av en lærer, og at læreren som hovedregel må være til stede. Assistenter kan brukes, men er det i en opplæringssituasjon, skal læreren være til stede sammen med assistenten.
– Det er også svært positivt at utvalget mener skolene må ha så stor dekning av ansatte lærere og lektorer at man kan dekke vikarbehovet ved forventet og normalt fravær, sier Helgesen.
Bruk av tvang
Dagens opplæringslov har ingen regulering av bruk av tvang eller fysisk inngripen mot elever som står i fare for å skade andre, samtidig som det er kjent at slike situasjoner oppstår i grunnopplæringen. Utvalget ønsker å forebygge og begrense bruken av tvang og andre fysiske inngrep. Utvalget foreslår på bakgrunn av dette å innføre et krav i loven om at skolen skal arbeide forebyggende mot skade og fare og sørge for trygghet med minst mulig inngripende tiltak. Utvalget foreslår også at det tydeliggjøres at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever dersom det er nødvendig for å avverge skade på andre personer eller avverge vesentlig skade på eiendom. Det åpnes også for at ansatte skal kunne gripe inn fysisk mot en elev for å opprettholde ro og orden dersom dette er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak-
– Dette er positivt at utvalget foreslår å tydeliggjøre, dette er viktig for å bedre rettsikkerheten til både elevene og lærerne, uttaler Helgesen.
Utsetter kompetansekrav i tre år
Utvalget har fått flere innspill om kompetansekrav. Norsk Lektorlag har spilt inn at vi ønsker kompetansekrav for å undervise i alle fag på alle trinn. Flere andre aktører har vært negative til dette, og negative til at også de som har utdanning før 2014 skal oppfylle kompetansekravene innen 2025. Utvalget foreslår at fristen utvides med tre år til 1. august 2028 og at den fastsettes som en overgangsbestemmelse, ikke en dispensasjonsordning
– Utvalget har valgt å sette fristen tre år fram i tid. Dette synes jeg er synd, for det er viktig at skoleeierne har press på seg for å tilby tilstrekkelig etter og videreutdanning for de lærerne dette gjelder.
Eksterne lenker: