image-4
Lektorbloggen

Heldigital eksamen er en ulykke for mattefaget

De som taper mest på omleggingen av eksamensformen, er elevene, skriver mattelærer Per Roar Ekeland.
AVPer Roar Ekeland
14. desember, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Matematikkeksamen blir heldigital fra våren 2021. Det har Utdanningsdirektoratet i høst gitt landets videregående skoler beskjed om.

For utenforstående kan omleggingen fortone seg som en praktisk modernisering. Noe som gjør det lettere å administrere eksamen for skoler og eksamenskontorer. En enkel justering for å gjøre matematikkfaget mer tidsriktig. I virkeligheten er dette den mest dramatiske endringen av matematikkfaget i norsk skole noensinne.

Omleggingen av eksamen innebærer nemlig en stor endring av fagets innhold.

I lang tid har universiteter og høyskoler etterlyst bedre kunnskap og kompetanse i grunnleggende matematiske ferdigheter hos elever som fullfører videregående skole. Nå tar Utdanningsdirektoratet et sjumilssteg i motsatt retning.

Nå tar Utdanningsdirektoratet et sjumilssteg i motsatt retning.

Fra balansegang til enveiskjøring

Frem til nå har eksamen vært organisert med en papirbasert del uten hjelpemidler og en digital del med hjelpemidler.

I den første delen har grunnleggende regneferdigheter og matematisk kompetanse stått i fokus. I den andre delen har elevene kunnet bruke matematisk programvare. Fokuset har derfor vært å vurdere om elevene kan anvende programmene på mer komplekse problemer og utforske og tolke svarene som programmene gir.

Nå skal alt bli digitalt. Dermed må lærerne fase ut treningen i grunnleggende matematikk. Dét til fordel for å kunne skrive matematisk tekst i Word, analysere problemer med matematikkprogrammer, reflektere over matematiske tekster og så videre.

Skolens oppgave er å bygge opp elevenes matematikkforståelse. Her bygger man ut de øverste etasjene i bygget, samtidig som grunnmuren og kjelleren fjernes.

Ikke forankret i Skole-Norge

Omleggingen skjer uten forankring i skoleverket eller utdanningsløpet for øvrig. Det foreligger ikke skoleforskning som konkluderer med at dette er riktig medisin for matematikkfaget i norsk videregående skole.

Omleggingen skjer uten forankring i skoleverket eller utdanningsløpet for øvrig.

Omleggingen skjer også etter at læreplanene har vært ute til utallige høringsrunder. Skolene har der samvittighetsfullt gitt sine tilbakemeldinger. De har vært intetanende om elefanten i rommet – en omlegging av eksamen med langt mer dramatiske konsekvenser.

Til alt overmål skjer denne omleggingen etter at forlag og lærebokforfattere har fullført prosessen med å utvikle de nye læreverkene i matematikk. Resultatet er at de nye lærebøkene som er tatt i bruk i høst, er tilpasset gammel eksamensform.

Elevene blir taperne

Utdanningsdirektoratet har gått frem på en kritikkverdig måte. De som taper mest på omleggingen av eksamensformen, er elevene. De vil ikke få et godt faglig fundament å bygge videre på i matematikk.

Omleggingen er derfor en ulykke for matematikkfaget og for norske ungdommers realfagskompetanse.

Digitaliseringsentusiasmen har vunnet frem, mens den grunnleggende matematikken ligger i ruiner.

Dette innlegget er publisert hos aftenposten.no 10. november 2020.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
eksamenfagfornyelsenmatematikkeksamenundervisning

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...