image-6
Utdanning

Fullføringsreformen styrket av Stortinget

Tirsdag 1. juni ble fullføringsreformen vedtatt på Stortinget. Alle som har begynt på videregående utdanning, skal nå ha rett til å fullføre. Målet er at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring i 2030.
AVRedaksjonen
03. juni, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Arbeiderparti-representant Torstein Tvedt Solberg stiller spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) under Stortingets siste spørretime i mai. Foto: Peter Mydske, Stortinget.

Denne uken ble fullføringsreformen vedtatt på Stortinget. 

Plikt til tidlig innsats i videregående opplæring er et viktig punkt i fullføringsreformen, samt at alle elever som har kort botid i Norge og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter på videregående. 

Det ble også flertall for forsøk med innføringsfag for elever med svakt faglig grunnlag. Høyres Kent Gudmundsen sa i stortingsdebatten at det er mange gode argumenter for å gjøre overgangstilbud obligatorisk, men at dette må utredes bedre juridisk før en kan konkludere. 

Fullføringsreformen blir den største endringen av videregående opplæring siden Reform-94. 

 – Nå får vi en videregående opplæring som tar inn over seg at ungdommer er ulike, og som gir elevene mer tid til fordypning og til å følge interessene sine, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) til Stortinget. 

Fylkenes plikt 

Lektorlaget deltok i april i den muntlige høringen om reformen. Der påpekte leder Rita Helgesen at det opprinnelige forslaget om kun å innføre en fylkeskommunal plikt til forebyggende og systematisk arbeid med elever som står i fare for å stryke, ikke vil være nok for å bedre gjennomføringen. Lektorlaget har også argumentert for at fylkene umiddelbart må få plikt til å samarbeide om overgangen mellom ungdomstrinn og videregående.      

Flertall med Frp 

Diskusjonen om fellesfagene gikk høyt etter påske, og forslaget om et fremtidsfag ble trukket før utdannings- og forskningskomiteen ga sin innstilling. Innholdet i fremtidens videregående skal utformes det kommende tiåret. Man skal fortsatt gå gjennom fag- og timefordelingen med sikte på mer fordypning. Med disse endringene fikk regjeringspartiene støtte fra Frp, og dermed flertall for reformen. 

Les også: 

Diskusjonen om fellesfag og programfag fortsetter

Liedutvalget påpekte i sin tid at flere elever har et stort antall obligatoriske fellesfag, og noen fellesfag har i dag svært få timer per uke. Det et viktig mål for regjeringspartiene og Frp at reformen fører til at elevene får mer tid til fordypning i undervisningen. 

– Fellesfagene har en viktig allmenndannende funksjon, og de har en egenverdi det er viktig å ta vare på. Samtidig er det viktig å legge til rette for mer dybdelæring. Derfor vil vi invitere til en bred og inkluderende prosess der vi ser på fag – og timefordelingen i lys av erfaringer fra Fagfornyelsen, sa Melby. 

I utdannings- og forskningskomiteens innstilling viser et flertall bestående av Høyre, Frp, Senterpartiet, Venstre og KrF til at fellesfagene fortsatt skal ha en sentral plass i VGO. Flertallet vil også at det ikke blir omfattende kutt i fellesfagene, men at det skal bli rom for mer valgfrihet og fordypning.  

Samtidig er det nå klart at gjennomgangen først vil starte «når skolene er tilbake i mer normal drift og hvor vi har høstet noen erfaringer fra Fagfornyelsen».  

Et flertall (Ap, Frp, Sp og SV) understreker også at «endringer i videregående opplæring må balansere behovet for faglig fordypning, spesialisering og felles kunnskapsgrunnlag for deltakelse og fellesskap». 

Inntakskrav uteblir

I innstillingen skriver Frp at man i størst mulig grad må gjøre elevene forberedt til å kunne fullføre videregående, og at dette kan gjøres ved å stille krav om bestått grunnskole. De viser til at det i Danmark nylig ble innført karakterkrav i dansk og matematikk, og at de foreløpige erfaringene er nedgang i frafall.  

Lektorlaget har tidligere bedt Stortinget innføre inntakskrav. 

– Hvis 9 av 10 skal fullføre, må elevene være faglig forberedt på utdanningsprogrammet de begynner på. Elevene  ha god nok språklig og faglig kompetanse for å ha utbytte av opplæringen på videregående. En nedre karaktergrense på 35 grunnskolepoeng for studiespesialisering bør utredes, sa Helgesen i høringen i april.   

Mest diskusjon om tiltak for styrking av yrkesfagene 

Stortingsdebatten om fullføringsreformen handlet mye om læreplassgaranti og ulike satsninger for å styrke gjennomføringen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Spesielt påpekte opposisjonen at fagbrev i skole fortsatt må ses på som en nødløsning, og ikke som et fullverdig opplæringstilbud på linje med opplæring i bedrift.  

Mangelen på læreplasser er en vesentlig årsak til frafallet. I 2020 sto 4400 ungdommer uten en læreplass. Dette vil regjeringen endre på ved innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud for at flere skal kunne fullføre med fag- eller svennebrev. 

Stortingets behandling styrket først og fremst tiltakene for yrkesfagene i fullføringsreformen.  

Stortinget har nå bedt regjeringen: 

  • konkretisere forbedringer av Vg3 i skole 
  • legge bort forslaget om å utvide ordningen for fagbrev som elev utenfor arbeidslivet og lærlingeordningen 
  • fremme forslag som sikrer at alle vgs med yrkesfag gir tilbud om praksisbrev eller tilsvarende 
  • gi fylkeskommuner incitamenter til å utvide omfanget av ulike vekslingsmodeller som alternativ til hovedmodellen (2 år i skole+ 2 år i lærebedrift) 
  • forsterke skolens opplæringsansvar, også i tiden eleven er lærling 
  • forsterke finansiering av utstyr, med særskilt toppfinansiering til yrkesfag med særlig kostnadskrevende utstyr 
  • videreføre lovfesting av opplæringskontorene og godkjenning som lærebedrift, og forsterke opplæringskontorene som bindeledd mellom skole og lærebedrift 

Les tidligere artikler om fullføringsreformen her.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fullføringsreformen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.