image-7
Utdanning

Langt igjen for fullføringsreformen

Fullføringsreformen som ble lansert rett før påske, legger opp til store endringer i videregående opplæring - over et tiårsperspektiv.
AVRedaksjonen
13. april, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Vi har fulgt utredningsarbeidet og meldingsarbeidet tett, og kommer til å fortsette arbeidet med å skape en best mulig videregående opplæring, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

– Diskusjonen om hvilke fellesfag og programfag de ulike utdanningsprogrammene bør bestå av, kommer til å gå over tid. Vi er glade for at regjeringen ikke ber Stortinget avgjøre dette nå i vår, understreker hun.

Uklar tidshorisont

Regjeringens forslag til reform av videregående er både kompleks og sammensatt. Enkelte endringer vil skje relativt raskt, som del av nytt forslag til opplæringslov som kommer på høring denne sommeren. Andre endringer, som en eventuell ny fag- og timefordeling, har en lengre tidshorisont.

Hvilke fellesfag en skal ha, og hvilken fag- og timefordeling videregående opplæring skal bestå av, skal nemlig gjennomgås «i samråd med berørte aktører». Her er Lektorlaget en naturlig bidragsyter.

I mediene har 2022 blitt nevnt som året man skal innføre det omdiskuterte fellesfaget. Det stemmer altså ikke.

I løpet av april står fullføringsreformen på agendaen for både sentralstyret, fylkeslederne, fagutvalgene og fagpolitisk utvalg i Lektorlaget. Meldingen er også tema når kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby møter Lektorlagets fagutvalg 15. april.

Nå ligger meldingen til behandling hos utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Det blir muntlig høring om meldingen 26. april, og Norsk Lektorlag skal delta på denne.

Omfattende reform

«Vi må ha en utdanning som legger enda bedre til rette for at flere kan fullføre. Og en skole som i større grad møter arbeidslivets behov og forbereder elevene på videre studier», sa statsminister Erna Solberg da regjeringen presenterte sitt forslag til reform av videregående opplæring.

Fullføringsreformen kan bli den mest omfattende reformen av videregående opplæring siden Reform ’94. Flere av regjeringens forslag har skapt stor debatt allerede, men det såkalte fremtidsfaget måtte de legge i skuffen bare to uker etter at de presenterte stortingsmeldingen 26. mars.

Regjeringen setter opp fem problemer som de mener er «gjenstridige» og som de vil løse gjennom en reform:

  • VGO er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
  • Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
  • Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
  • VGO er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.
  • VGO er ikke godt nok tilpasset voksne.

Dette er det regjeringen ser som de viktigste tiltakene i fullføringsreformen:

  • alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse
  • bedre tilpassede opplæringsløp
  • alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO
  • en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag
  • elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet
  • alle elever skal ha norsk, matematikk og engelsk – og et helt nytt fag, et fag for fremtiden
  • innføre tiltak for at flere skal få læreplass
  • det skal bli mulig å ta flere fagbrev
  • en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
  • å styrke kvaliteten på tilbudet om å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud
  • foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fullføringsreformenvideregående skole

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...