– Fullføringsretten er bra, at elevene får mange og ulike muligheter til å bestå. Men en fylkeskommunal plikt til å jobbe systematisk og forebyggende er ikke nok, sa Rita Helgesen i høringen i forsknings- og utdanningskomiteen mandag 26. april.
Regjeringen la fram Stortingsmelding 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden før påske, 26. mars. Dette er et forslag til den mest omfattende reformen av videregående opplæring siden Reform -94. Meldingen var på muntlig høring 26. april, hvor Lektorlaget også deltok.
Lektorlaget mener fylkene må få plikt til å samarbeide om overgangen mellom ungdomstrinn og videregående. Fylkene bør også ha plikt til å tilby en obligatorisk overgangsordning til innvandrere som er svake i norsk eller i fag.
Ragnhild Lied, som ledet Lied-utvalget, var i høringen helt på linje med dette synspunktet.
– Når vi vet hvor viktige slike tiltak er for å hjelpe elevene gjennom, mener jeg at Stortinget her bør foreslå en tydeligere plikt for fylkeskommunene til tettere oppfølging av elever som sliter, sa hun.
Faglærere med faglig fordypning
– Hvis 9 av 10 skal fullføre, må elevene være faglig forberedt på utdanningsprogrammet de begynner på. Innfør inntakskrav. Elevene må ha god nok språklig og faglig kompetanse for å ha utbytte av opplæringen på videregående. En nedre karaktergrense på 35 grunnskolepoeng for studiespesialisering bør utredes, sa Helgesen i høringen.
Lektorlaget mener studieforberedthet krever at elevene får undervisning av faglærere med god fordypning i faget. Undervisningspersonalet må gis rett og plikt til etter- og videreutdanning for å kunne være oppdatert og for å kunne løfte elevene opp på det ønskede nivået.
Også Akademikerne la i høringen vekt på at lærerne i videregående opplæring må ha oppdatert og høy kompetanse, og at regjeringen ikke har høye nok ambisjoner. Akademikernes konkrete forslag var at de som underviser i programfag skal ha minst 90 studiepoeng i faget. Det er helt i tråd med Lektorlagets utdanningspolitiske program.
– Lærernes kjerneoppgave er undervisning. Mange årsaker til at elever ikke fullfører, ligger utenfor skolen. Andre profesjoner enn lærerne må ha ansvar for å forebygge psykisk uhelse, sa Helgesen i høringen.
Flere hegner om fellesfagene
Det var flere som kritiserte den svekkingen av fellesfagene stortingsmeldingen innebærer.
LO-sekretær Trude Tinnlund sa at LO er en sterk motstander av å svekke fellesfagene.
– Utviklingstrekk i arbeidslivet og samfunnet tilsier at videregående opplæring er blitt en mer sentral del av fellesskolen, og det er heller behov for å styrke kjerneverdiene i denne hvor allmennfagene er viktige, sa hun.
Utdanningsforbundets Thom Jambak poengterte at alle trenger fellesfag.
– Alle elever trenger felles fag som gir en felles referanseramme, felles forståelse og bidrar til en felles tilhørighet, sa han.
Også Unio ved seniorrådgiver Eli-Karin Flagtvedt tok opp at fellesfagene skal ha en sentral plass i alle programmene.
– Sluttkompetanse handler om mer enn bare faglig kompetanse som er relevant for et arbeidsliv. Det handler om at man utdannes i en forståelse av felleskapets verdier, hva et åpent og demokratisk samfunn er for noe, hva det betyr og innebærer for den enkelte, sa hun.
Også Ragnhild Lied la vekt på fellesfagenes allmenndannende rolle:
– Fellesfagene har egenverdi. De bidrar til at elevene utvikler både faglig forståelse og samfunnsbevissthet, og de støtter opp under læring i andre fag, sa Lied.
Full valgfrihet er urealistisk
Lektorlaget mener det er lite realistisk at alle programfag skal kunne tilbys elever over hele landet.
– Valgfrihet fremstilles som et ubetinget gode, men er neppe gjennomførbart for mindre skoler i distriktene. Og fjernundervisning er ingen fullgod løsning. Er det noe vi har lært av pandemien, så er det at læring skjer best med en kompetent lærer i klasserom sammen med medelever. Gode sosiale relasjoner vet vi er viktige for læring, trivsel, gjennomføring og psykisk helse, sa Helgesen.