I valgkampen hørte vi stadig at det skulle satses på læreren. Det blir nå opp til den blåblå regjeringen å fylle dette med et godt innhold.
– Å satse på læreren innebærer at Isaksen blant annet må jobbe for å fjerne ordninger som i praksis gir skoleeierne incentiver til å bruke lavest mulig kompetanse, og til systematisk bruk av lærerløse timer, sier Paulsen.
Norsk Lektorlag foreslår at kvaliteten på opplæringstilbudet i skolen og opplæringslovens krav til kompetanse for å undervise i fag gjennomgås med tanke på om alle bestemmelser i praksis trekker sterkt nok i riktig retning.
-Vi mener at minimumskrav om kompetanse ikke bare bør stilles til den enkelte faglærer, men også til den enkelte skoles samlede fagmiljø. Det bør for eksempel finnes minst én person med mastergrad innen hvert av de sentrale fagene på hver skole, som kan fungere som ressursperson og ha et eget ansvar for kontakt med universitets- og høgskolesektoren, næringslivet og andre fagmiljøer som er relevante for faget, sier Paulsen.
Ønsker statlige stipender for videreutdanning
Norsk Lektorlag er positiv til utvidelsen av etter- og videreutdanningstilbudet som ble bebudet i regjeringsplattformen til Høyre og FrP: «Påfyll av kompetanse skal gi oppdatert fagkunnskap og utvikle fagkompetansen. På sikt skal det være en rettighet for lærerne, som vil bidra til å gi elevene lærere på høyt faglig og pedagogisk nivå.»
– Det må utvikles et incentivsystem som gjør at lærere ser seg økonomisk tjent med videre- og etterutdanning. Statlige stipend direkte til lærere som gjennomfører og består eksamen, vil virke raskt og effektivt. Samtidig bør skoleeiere sette av arbeidstid til studier fra årsverket til læreren, eller betale overtidsgodtgjøring for studietid som legges utenom skolens undervisningsdager. Det er fullt mulig å få til mer etter- og videreutdanning, men det forutsetter at arbeidsgiverne i skolen er villige til å være både rause og fleksible, sier Paulsen.
Effektivt lærerløft med IKT
Norsk Lektorlag mener det det kan satses sterkere på etter- og videreutdanning ved bruk av IKT.
– Lærere har i utgangspunktet en høyere utdannelse som har gitt ferdigheter i studier, oppgaveskriving og ansvar for eget studiearbeid. Vi må kunne anta at IKT-basert studieopplegg vil fungere for denne gruppen. Ved å gi lærere gode nettbaserte undervisningstilbud med mulighet til å avlegge krevende eksamener av høy kvalitet, og med økonomiske incentiver til å gjennomføre og bestå, kan lærerløftet bli effektivt. IKT-bruk gjør det mulig å bruke utenlandske institusjoner, for eksempel MOOCs, gjerne i samarbeid med norske universiteter og høgskoler som kan ta seg av eksamener. Det bør være en selvfølge at vi kan bruke utenlandske institusjoner innen etter- og videreutdanning, spesielt for fremmedspråklærerne, sier Paulsen.
Ny kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer fra Porsgrunn og er født i Ålesund i 1978. Han har vært innvalgt for Høyre på Stortinget fra Telemark fra 2009. Røe Isaksen har vært medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité og har vært partiets talsmann for fleksibelt arbeidsliv, pensjon, sosialstøtte og trygd. Røe Isaksen har mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2008 og er dessuten cand.mag. med idéhistorie, medievitenskap og statsvitenskap. Bjørn Haugstad er utnevnt til statssekretær og Magnus Thue er utnevnt til politisk rådgiver for statsråd Torbjørn Røe Isaksen. |
Relaterte lenker:
- Kunnskapsdepartementet Nøkkeloverrekkelsen i Kunnskapsdepartementet
-
NLL Ønsker strengere kompetansekrav