image-5
Utdanning

Tre nøtter for fullføringsreformen

Skal Norge lykkes i å få flere til å fullføre videregående utdanning, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiserte elever og nok penger til å realisere ambisjonene i fullføringsreformen.
AVRita Helgesen
17. november, 2021

Fullføringsreformen har høye ambisjoner. Norsk Lektorlag har tre råd til den nye regjeringen som skal følge opp reformarbeidet og legge grunnlaget for at vi lykkes.

Kompetente i alle fag

For det første må alle elever møte kompetente lærere og lektorer i alle fag. Lærernes faglige fordypning er viktig for kvaliteten i skolen. Dessverre har andelen med mastergrad eller hovedfag som underviser på studiespesialiserende programområde sunket fra 70 prosent på 1970-tallet til 40 prosent i dag. Vi vet at rundt 20 prosent av de som underviser i videregående, ikke har et eneste studiepoeng i faget de underviser i.

For å nå målet om bedre forberedte studenter, mener vi det bør stilles høyere krav til lærerne som skal undervise i programfag, minimum 90 studiepoeng. Skal vi sørge for å gi elevene den beste og ferskeste kunnskapen som finnes, må også lærere få rett og plikt til relevant og faglig etter- og videreutdanning. Lærerne vil lære mer!

Elevene må være klare for neste steg

For det andre – skolen må ha et godt system for å sørge for at elevene tilbys en opplæring de har forutsetninger for å mestre. De må kvalifiseres for neste nivå, både for å kunne begynne i videregående opplæring, underveis og før de går ut i lære eller over til høyere utdanning. Dette er kvalifikasjonsprinsippet Liedutvalget anbefalte.

Det å være faglig kvalifisert betyr at elever som begynner på videregående skole, må ha godt nok språklig og faglig grunnlag til å ha utbytte av opplæringen og kunne gjennomføre. Vi har derfor ønsket opptakskrav for studiespesialiserende og påbygg. 35 grunnskolepoeng kan være en nedre grense for opptak til studieforberedende utdanningsprogrammer. Vi må unngå å senke nivået for at alle skal komme gjennom – for fullføringsreformen setter også opp bedre studieforberedthet som et mål.

Videregående skole må ha et system for å kvalifisere elever som drømmer om fremtidige studier, men som ikke er klare for det faglige nivået det stilles krav til på videregående. Noen trenger kanskje et helt år ekstra, mens andre trenger støtte i ett eller to fag for å komme på det nivået som trengs for å gå videre. Vi må tilrettelegge for at elever som mangler karakter i fag, eller har svakt faglig grunnlag og ikke har hatt den forventede faglige progresjonen fra grunnskolen, får det på plass.

Reform er ikke gratis

Mitt tredje råd: Dere må bevilge nok penger til å realisere ambisjonene om at alle skal fullføre med best mulig resultat. Vi vet at når alle skal ha rett til å fullføre videregående skole, også de voksne, koster det veldig mye penger. Liedutvalget anslo at bare innføringsfag – altså ekstra opplæring i norsk, matematikk og engelsk i en kort periode – vil koste 700 millioner per år.

Skal de som begynner på i videregående opplæring bli godt nok studieforberedt, må vi sørge for at det settes av penger: Penger til kvalifiserte ansatte, egne grupper og klasser for de som trenger ekstra tid og egne opplegg og ikke minst oppdatert utstyr og læremidler.

Fylkeskommunen har fått plikt til å jobbe systematisk og forebyggende. Samarbeid mellom ungdomsskole og videregående er avgjørende for å få til gode overganger. Da må det følge midler til å gjøre jobben. Og her er et av de springende punktene i reformen.

Det ble lagt inn 800 millioner kroner i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Nå gjenstår det å se hva som blir det endelige resultatet av de pågående budsjettforhandlingene. Følger det ikke med tilstrekkelige ressurser, faller hele reformen på steingrunn. Vi vet at prislappen for dem som faller av, vil bli større.

Den nye regjeringen har en viktig jobb foran seg. En del av rammene er lagt. Nå gjelder det bare å fullføre!

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fullføringsreformenLektorkonferansen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...