image-8
Lektorbloggen

Spesielle tider krever spesielle avtaler

Dagens arbeidstidsavtale fanger ikke opp merarbeidet og den belastningen lærerne har stått i, og fortsatt står i, over lang tid.
AVYwonne Biering Ellingsen og Hege Cecilie Kjølberg, Norsk Lektorlag Viken
03. mars, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Fredag 19. februar møttes KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolens Landsforbund for å diskutere ulike problemstillinger knyttet til arbeidsbelastning og lærernes arbeidstidsavtale i koronatiden.

KS deler organisasjonenes bekymring for de lærerne som har jobbet for mye for lenge. Møtets formål var å få på plass en særavtale, som ivaretar lærernes arbeidstid i situasjonen vi står i nå. En særavtale som sørger for at lærerne får betalt for den økte arbeidsmengden på grunn av pandemien.

Det må erkjennes at dagens arbeidstidsavtale ikke fanger opp merarbeidet og den belastningen lærerne har stått i, og fortsatt står i, over lang tid. 

Man har erfart at det er komplisert med lokale løsninger, fordi lærerne skal jobbe 43,5 timers uker i 38 uker per år, og derfor er det også vanskelig å vurdere og måle merarbeidet. 

Et merarbeid som eksempelvis består i ekstraoppfølging av elever. Elever som i stadig økende grad også opplever situasjonen belastende. Elever som sliter med uforutsigbarheten, ensomheten og den økende psykiske belastningen.

I tillegg kommer dobbel planlegging av hybridundervisning, digitalundervisning og undervisning med elever fordelt på flere klasserom – for å nevne noe.

De fleste lærere er samvittighetsfulle og jobber hardt for å holde skolen i gang. Derfor havner vi mellom to stoler, fordi den gjeldende arbeidstidsavtalen ikke fanger opp utfordringene lærerne nå står i. Den gir dessverre ingen føringer for hvordan merarbeidet og den økte belastningen på lærerne skal løses. 

I løpet av 2020 fikk norske kommuner og fylkeskommuner overført ekstra 20 milliarder koronakroner. Samtidig hevder skolene på sin side at de hverken har penger til å dekke kompensasjon for merarbeid til lærerne, vikarer eller flere ressurser i klasserommet.

Det er betimelig å undres over, og stille spørsmål ved, hvor overføringene fra regjeringen har tatt veien.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby hevder også at «lærerne åpenbart ikke skal jobbe gratis». Vel, det gjør vi foreløpig. Og det er betimelig å undres over, og stille spørsmål ved, hvor overføringene fra regjeringen har tatt veien.

Det er lov å håpe at resultatet av forrige ukes møte bærer frukt i form av en sentral løsning på utfordringene i forbindelse med arbeidstidsavtalen.

Å få på plass en særskilt avtale for pandemisituasjonen vil være et viktig verktøy for å sikre lærerne mot overbelastning og kompensere de lærerne som jobber altfor mye.

Dette innlegget er publisert i Budstikka og Sarpsborg Arbeiderblad 26. februar 2021.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
arbeidstidsavtalemerarbeidovertid

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.