Utdanning

Sosial bakgrunn betyr mer enn tidligere

Foreldrenes utdanningsnivå har størst betydning for elevenes karakterer, og dette forsterker seg gjennom ungdomsskolen. En ny forskningsrapport fra NOVA viser at Kunnskapsløftets intensjon om en sosialt utjevnende skole ikke oppfylles.
AVRedaksjonen
09. juli, 2010
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Delrapporten ”Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftet” fra NOVA viser at foreldres utdanning har økende betydning for elevers karakterer, mens karakterforskjeller mellom gutter og jenter og mellom majoritets- og minoritetselever med innvandrerbakgrunn har vært stabile.

Dette betyr at norsk skole svikter et av sine hovedmål, nemlig sosial utjevning.

– Mye tyder på at enhetsskolen forsterker de ulikhetene vi ønsker at den skulle utjevne. Svært mange av de reformer vi har hatt i norsk skole de siste 20 årene, har vært begrunnet ut fra at det skulle bli mindre forskjeller på elevene. Mye av dette kan ha hatt motsatt effekt, på tross av gode intensjoner, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, har tidligere gått ut og bedt regjeringen om 10 000 nye lektorer i skolen. Aarbakke uttrykte bekymring over at en dårlig skole går mest ut over de elevene som har de dårligste forutsetningene.

NOVAs rapport viser at elevgrupper som presterte svakest også før reformen, oppnår enda dårligere karaktergjennomsnitt under Kunnskapsløftet enn under Reform 97, mens elever med høyt utdannete foreldre oppnår noe bedre karakterer enn før:

” Selv om det er for tidlig å konkludere med om det er forhold ved Kunnskapsløftet som har bidratt til å forsterke sosiale forskjeller i skolen, er det ut fra et utjevningssynspunkt alvorlig at den enkeltfaktoren som i utgangspunktet har størst betydning for barnas faglige resultater i skolen, har forsterket seg for de senere årenes avgangselever fra grunnskolen.”

Karakterforskjellene øker med alder
Prestasjonsforskjeller mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre øker gjennom ungdomstrinnet:

” Betydningen av foreldrenes utdanningsnivå forsterker seg gjennom disse tre skoleårene, og uansett hvilke karakterer en ser på, viser det seg at foreldrenes utdanningsnivå er utslagsgivende på barnas prestasjonsutvikling i ungdomsskolen. Dette betyr at selv om elever med ulik sosial bakgrunn har like gode grunnleggende ferdigheter på slutten av barnetrinnet, ender de likevel opp med forholdsvis ulike karakterer på slutten av ungdomstrinnet. Funnene indikerer at dersom barneskolen skulle bidra til å utjevne samtlige forskjeller i grunnleggende ferdigheter som er basert på foreldrenes utdanning, ville dette likevel bare redusere omlag halvparten av karakterforskjellene på slutten av ungdomsskolen. Mye tyder på at barneskolen i liten grad klarer dette. Samlet tyder dette på at målsettingen om å utjevne forskjeller basert på foreldrenes utdanning ikke oppnås, og at det skjer en forsterkning i løpet av hele grunnskoleløpet.”

Effektive skoler er ”effektive” for alle elevgrupper
På skoler der elevene har faglig fremgang gjelder dette for alle elevgrupper uavhengig av kjønn, foreldrenes utdanning og minoritetsstatus. Skoler som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgruppene:

”Skoler som generelt kan vise til framgang for sine elever, gjør dette i omtrent like stor grad for gutter som for jenter, for majoritets- og minoritetselever og for elever som har foreldre med ulikt utdanningsnivå. Fra ett synspunkt er det bra at «effektive» skoler er like effektive for alle elevgrupper. Dette viser at alle har noe å tjene på at skoler oppnår gode resultater og ikke bare enkelte grupper. Ut fra et utjevningssynspunkt er resultatene likevel mindre optimistiske og antyder at selv om Kunnskapsløftet skulle oppnå målsettingen om å forbedre norske skoleelevers læringsutbytte, er ikke dette ensbetydende med at ulikheter mellom elevgrupper blir mindre.”

Læringsmiljøet er viktig
På skoler hvor elevene har en positiv opplevelse av læringsmiljøet sitt, har kjønn, minoritetsstatus og foreldrenes utdanningsbakgrunn mindre å si for elevers prestasjonsutvikling enn på skoler der elevene rapporterer om dårlig læringsmiljø. Skolestørrelse og skoleressurser har begrenset betydning for å kompensere for prestasjonsforskjeller:

Analysene tyder på at ungdomsskolene ikke bare kan oppnå bedre resultater for elevene sine generelt, men også at de kan redusere prestasjonsforskjeller mellom ulike elevgrupper, gjennom å styrke læringsmiljøet sitt.”

– Dette er i tråd med hva Norsk Lektorlag tidligere har hevdet: En god skole for faglig sterke elever er en god skole for faglig svake elever, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Relaterte lenker:

Relaterte dokumenter:

 

 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
forskningkompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...