image-10
Lektorbloggen

Skrot arbeidstidsavtalen

Det er meningsløst både å kalle lønnsarbeid for dugnad og kreve tilstedeværelse av en fri yrkesgruppe, mener Liv Cathrine Krogh.
AVLiv Cathrine Krogh
02. mars, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

«Innfør stempling til lærerne, så får vi se hvilken timelønn dere ligger på, så kan det hende det blir slutt på alt gnålet deres.» Ordene er fra ei lita kronikk forfattet av Arild Røsdal, en av våre folkevalgte. Jeg tar ham på ordet.

I mange jobber er det stempling. Som statsansatt var den avtalte arbeidstida åtte til kvart på fire, og jeg stemplet med digitalt adgangskort. Hvis jeg allerede hadde jobbet før jeg kom på jobben, trykket jeg på koden jobb+inn, og så registrerte maskinen at jeg hadde jobbet siden klokka 8. I dag skjer stemplingen vel så ofte på pc hjemmefra, og er så tillitsbasert at en utslitt indistriarbeider snur seg i graven.

Det var en overgang å bli lærer igjen. Etter å ha kunnet opparbeide en saftig avspaseringssaldo på stemplingskortet, som jeg tok ut akkurat når jeg gadd, så lenge det var avtalt, var det tilbake til en langt mer styrt arbeidstid.

Det var også en overgang fordi jeg før jeg forlot læreryrket, hadde vent meg til at arbeidstida var sånn at jeg innfant meg til undervisning og møter, og for øvrig var det ingen som la seg opp i hva jeg gjorde når. Bortsett fra at ferie og avspasering var forbeholdt skoleferiene.

Nå veit jeg at mange yrkesgrupper har langt mer rigide avtaler enn det lærerne har, men det angår ikke saken, for samtlige slike avtaler har samme formål: avtale en arbeidstid som er formålstjenlig for å få jobben gjort. Det har vi nå fått inn med teskje at vår arbeidstidsavtale ikke er.

En avtale som åpner for arbeid uten tillegg både seint og tidlig, helligdag som kontortid, er en formidabel fordel for arbeidsgiver.

Noe av trøbbelet med avtalen vår er at den er kronglete å kommunisere. En avtale som åpner for arbeid uten tillegg både seint og tidlig, helligdag som kontortid, er en formidabel fordel for arbeidsgiver. Det viser seg ikke minst nå, når KS later som ubunden tid ikke har et fast timetall.

Jeg har inntrykk av at det spesielt er folk bedre stilt som lar seg provosere fordi organisasjonene våre har påpekt det åpenbare: at vi skal ha betalt for (mer)arbeid. Eksempelvis nevnte politiker og andre hisser seg ikke opp på egne vegne, må vite, men på vegne av de permitterte. Det blir som å trøkke folk som har det kjipt ned med at andre har det kjipere, i et annet land for eksempel.

Til nå har jeg forresten til gode å registrere noen permitterte mene at lærere ikke skal ha betalt for arbeid.

Hvis du vil velge fridagene dine selv, bør du ikke bli lærer.

Hvis du ikke liker turnus, er det dumt å bli sykepleier. Hvis du vil velge fridagene dine selv, bør du ikke bli lærer. Lærere kommer derfor ikke unna at vi må jobbe fem timer mer i uka enn andre folk i de ukene vi jobber. Den intensiteten er en av grunnene til at jobben er såpass tøff.

Jeg kan ikke historikken, men vil tro at arbeidstidsavtalen vår er et resultat av at mens noe er dønn forutsigbart: timeplanen og møtene, er resten dønn uforutsigbart. Det gjør at jeg har uker der jeg jobber mye mer enn mine 43 timer, mens jeg i andre uker ligger under.

Det jevner seg altså ut. I hvert fall om man ser bort fra de første åra. Da er jobben så bratt uforsvarlig at mange finner noe annet å gjøre. Det er kanskje dårlig samfunnsøkonomi å utdanne folk til noe de ikke blir.

Kanskje ville også inngangen til yrket blitt bedre av en fast arbeidstidsavtale. Det er faktisk mange lærere som hadde ønsket seg arbeidsuker på 37,5 timer, som andre folk, men da må også elevene være på skolen flere uker i året, og da er vi tilbake til at du ikke blir sykepleier for å slippe turnus.

Og så er det oss som ikke skjønner hvorfor arbeidstida vår skal bli mer og ikke mindre rigid, før jeg husker det stemplingsuret jeg selv gikk til i så mange år. Det som var basert på tillit. For hvis min arbeidsgiver stolte på at jeg gjorde jobben min som prosjektleder, hvorfor kan ikke arbeidsgiveren min i dag stole på det samme?

Konklusjonen er åtte til halv fem hver dag og den samme tilliten som er andre frie yrker til del

Konklusjonen er åtte til halv fem hver dag og den samme tilliten som er andre frie yrker til del, altså at KS slår fra seg tilstedeværelsen. Ryker vi på tid i en krevende periode, skriver vi overtid, som må avtales i forkant, selvfølgelig. Sånn er det alle steder. I den avtalen vi har nå, slipper arbeidsgiver at vi gjør det, fordi alt går i det sorte hullet som heter ubunden tid, som sist jeg sjekka var et fast timetall, men som viser seg å være en variant av svarteper. De siste rundene med KS bekrefter at vi definitivt har en for dårlig avtale.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
arbeidstidsavtalemerarbeidovertid

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...