image-10
Utdanning

Positiv til Stoltenbergutvalgets forslag om karakterkrav for videregående

Karakterkrav for opptak i videregående skole er ett av i alt 64 forslag som kan komme til å endre norsk skole. Mandag 4. februar la Stoltenberg-utvalget frem NOU 2019:3 om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp.
AVRedaksjonen
05. februar, 2019
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

– Vi stiller oss positive til et krav om 3,5 i snitt for opptak til studiespesialiserende program i videregående skole. Det vil gjøre at elever som tas inn, har en reell mulighet til å henge med og fullføre opplæringsløpet, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.

Hun påpeker samtidig at elever med et svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen må få muligheter til å forbedre karakterene sine. Enten gjennom et frivillig skoleår etter 10. klasse med mulighet til å forbedre karakterene sine, eller med andre modeller.

– Vi kan ikke stenge veien inn uten å gi elevene mulighet til å forbedre resultatene sine, men det må bli slutt på at elever med uten faglig grunnlag fra ungdomsskolen havner i store klasser på studiespesialiserende retning fordi disse skoleplassene er en billig løsning for fylkeskommunene.

I tillegg til forslaget om en nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering på 35 grunnskolepoeng foreslår Stoltenberg-utvalget også at kommunene bør få plikt til å vurdere om elever som ønsker å gå på yrkesfag, men sannsynligvis ikke vil oppnå 30 grunnskolepoeng, bør tilbys lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen er et tilbud til elever som ikke har forutsetninger for å ta fagbrev. Lærekandidater får en tilpasset opplæringsplan, ofte er kandidaten unntatt fra læreplanmålene i ett eller flere fellesfag. 

Etterlyser forskning
Helgesen mener det kanskje viktigste bidraget til Stoltenbergutvalget er hvor grundig det påvises at skolesektoren har behov for mye mer forskning av høy kvalitet, og at tiltak som innføres må følges og evalueres. Lied-utvalget, som i desember 2018 leverte et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2018: 15), viser for eksempel at kun 15 % av utdanningsforskningen er relatert til videregående opplæring.  I tråd med dette foreslår Stoltenbergutvalget flere tiltak for bedre skoleforskning, deriblant å erstatte Elevundersøkelsen med en kortere undersøkelse som gir et bedre kunnskapsgrunnlag for å sette inn tiltak.

– Hele Stoltenbergutvalgets utredning er en stor påminnelse om at vi faktisk har for lite og for dårlig kunnskapsgrunnlag i skolen.  Det er interessant å få en utvalgsleder som kommer fra et fagfelt med en annen forskningsbasis og en annen tilnærming til å gi sin faglige vurdering av hva i skolesektoren som virker, og hva som ikke gjør det.

Helgesen mener forslaget om nasjonalt register med forløpsdata på individnivå også er verdt å se nærmere på:

– Jeg ser at et register vil gi langt mer presis kunnskap, noe man er vant til fra helsesektoren. Og skolesektoren bør ta til seg at Stoltenbergutvalget peker på at vi vet altfor lite om konsekvensene av reformer og tiltak som innføres i skolen.

Hun forstår at folk kan være skeptiske til forslaget, men påpeker at et slikt register, som vil være underlagt svært strenge personvernregler, vil gjøre at forskere bedre og mer presist kan følge tiltak som settes inn i skolesektoren og vurdere hvor godt de virker.

Stoltenberg-utvalget har med 64 forslag levert et bredt spekter av mulige tiltak, flere av dem vil Helgesen se litt an før Norsk Lektorlag tar endelig stilling. Både fordi fagene i skolen og vurderingen av dem nå er i endring under Fagfornyelsen, og fordi Lied-utvalget i desember skal levere sine forslag til endringer i strukturen i videregående skole.

Rita Helgesen er leder i Norsk Lektorlag

 

Hele utredningen kan leses og lastes ned her:

https://nettsteder.regjeringen.no/stoltenbergutvalget/news/tiltak-mot-uheldige-kjonnsforskjeller-i-skolen/ 

 

FAKTABOKS
Her er noen av Stoltenberg-utvalgets forslag til endringer i norsk skole

Kunnskapssystem for barnehage og grunnopplæring:

  • erstatte Elevundersøkelsen med en kortere, forskningsbasert undersøkelse av elevers utvikling, helse, læringsmiljø og medvirkning, organisert som personentydige forløpsdata som kan kobles til et nasjonalt register for barnehage og grunnopplæring.  

  • innføre krav i den statlige kompetansemodellen om at det faglige innholdet som tiltakene bygger på, kan dokumentere positive effekter på elevenes læring og utvikling.  

  • opprette et nasjonalt senter for kunnskapsformidling som skal oppsummere utdanningsforskning, formidle kjennetegn på virkningsfull praksis, og utvikle og forvalte et utdanningsbibliotek for praksisfeltet. 

  • innføre nasjonale prøver i lesing og regning på 3. trinn og skriving på 8. trinn i grunnskolen.  

  • opprette et nasjonalt register for personentydige forløpsdata for barnehage og grunnopplæring forvaltet av SSB. Data fra registeret skal kunne kobles til data fra andre kilder, blant annet utdanningsregistre og dataregistre med opplysninger om arbeid, helse, trygd og familiebakgrunn 

  • utvikle og innføre en forskningsbasert, standardisert kartlegging av barns språklige, numeriske og sosiale utvikling ved fire- og seksårsalderen, organisert som personentydige forløpsdata som kan kobles til et nasjonalt register for barnehage og grunnopplæring. Kartleggingsplikten bør ligge på kommunen som helhet.  

Tidlig og tilpasset innsats:

  • innføre lovkrav om at enkeltvedtak om spesialundervisning utløser rett til spesialundervisning med personell med relevant pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse i 80 prosent av timetallet som vedtaket omfatter.

  • innføre lovkrav om at alle skoler skal ha en støttemodell med tre nivåer: tilpasset støtte i ordinær undervisning, intensiv opplæring i kortere perioder og spesialundervisning etter sakkyndig vurdering.  

Grunnskolens innhold og organisering

  • erstatte faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet med faget utdanningsvalg og livsmestring. Det nye faget skal inneholde kompetansemål om livsmestring og psykisk helse for hele ungdomstrinnet, mens området utdanning og yrker i læreplanen legges kun til 10. trinn.  

  • etablere en felles nasjonal internettportal for vurdering og sammenligning av digitale læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag.  

  • innføre krav om at skoler kun kan kjøpe inn fagfellevurderte læremidler etter nasjonalt fastsatte kvalitetskriterier for det enkelte fag. 

Overganger i utdanningsløpet

  • utvikle og effektevaluere tilbud om et utforskende skoleår etter grunnskolen, f.eks. som et utforskende skoleår med mulighet for å forbedre karakterer  

  • utrede en nedre karaktergrense for opptak til studiespesialisering, for eksempel på 35 grunnskolepoeng. 

  • kommunene bør få plikt til å vurdere om elever som ønsker å gå på yrkesfag men sannsynligvis ikke vil oppnå 30 grunnskolepoeng bør tilbys lærekandidatordningen, som er et tilbud til elever som ikke har forutsetninger for å ta fagbrev. Lærekandidater får en tilpasset opplæringsplan, ofte er kandidaten unntatt fra læreplanmålene i ett eller flere fellesfag. 

  • utrede en ordning for å nedskrive studielån for studieprogrammer der andel søkere med et kjønn utgjør under 20 prosent. 

 

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
videregående skolevurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Alle elever trenger kvalifiserte lærere
Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
Utdanning
Flere fullfører videregående på normert tid
80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
Utdanning
Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.