image-7
Lektorbloggen

Oslo favoriserer de store

Å nekte Lektorlaget og andre organisasjoner formell forhandlingsrett er et alvorlig demokratisk problem, skriver David Løvbræk og Knut Landet.
AVDavid Løvbræk og Knut Landet
03. september, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Oslo kommune, landets største arbeidsgiver, gir deg bare medbestemmelse som ansatt hvis du velger «rett» fagforening. Oslo favoriserer de største fagforeningene, resten utestenges fra demokratiske prosesser. Over 600 av Norsk Lektorlags medlemmer jobber i Utdanningsetaten i Oslo, men nektes rett til å forhandle om egen arbeidstid.

Alle andre norske kommuner likebehandler fagforeningene. I Oslo krever det foreldede avtaleverket at et forbund må organisere minst 17,5% av de ansatte i en etat for å få forhandle om arbeidstid. Også Skolenes landsforbund og Creo (tidl.: Musikernes fellesorganisasjon) sitter på gangen sammen med oss. Slik utelukkes opp mot tusen lærere i Oslo kommune fra formell dialog med arbeidsgiver om arbeidstid.

Å nekte Lektorlaget og andre organisasjoner formell forhandlingsrett er et alvorlig demokratisk problem, og strider mot alt den norske modellen står for. Norsk Lektorlags medlemmer vil ikke lenger akseptere å bli ignorert av Oslo kommune, avtaleverket må demokratiseres.

I den nye byrådsplattformen snakker byrådet varmt om «den norske modellen» i arbeidslivet, men har glemt at bred medbestemmelse er grunnleggende. I Oslo-skolen har kommunen i realiteten gitt én organisasjon forhandlingsmonopol på alle læreres arbeidstid. For to år siden skrev kommunen under på å invitere til partssamtaler om demokratiske regler for likebehandling, men løp fra løftet. Hva er da de fagre ordene om at «Byrådet vil aktivt bekjempe enhver form for diskriminering» verdt?

Så lenge byrådet lar dagens praksis fortsette, mangler de troverdighet på demokrati og diskriminering i arbeidslivet. Heldigvis skal Oslo bystyre nå behandle et forslag fra opposisjonen om å respektere organisasjonsfriheten og likebehandle arbeidstakernes rett til medbestemmelse. Men finansbyråd Einar Wilhelmsen, som er ansvarlig for kommunens arbeidsgiverpolitikk, kan helt på egen hånd gjøre slutt på Oslos udemokratiske praksis. Rydder du opp, Einar?

Debattinnlegget er tidligere publisert i Dagsavisen 3. september. Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
arbeidstidsavtaleForhandlingsrett Oslolønnsoppgjørtillitsvalgt

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Ei bøn til rogalandspolitikarane: Kva med å berre auke lærarløna?
Lærarstreiken er over til glede for elevane, mens lærarane er i harnisk, fordi dei enno eit år opplever redusert kjøpekraft. No utfordrar eg rogalandspolitikarane til å ta grep og auka lærarlønna i vå...
Lektorbloggen
Lekser, nå igjen
Hvis en familie bestemmer at det beste for sitt barns læring og utvikling er at det ikke skal være lekser, skal det fint la seg gjøre uten at et kommunestyre trenger å vedta at alle skolens barn av de...
Lektorbloggen
På tide med en nasjonal satsing på fremmedspråk
Skal vi lære flere språk, må vi gjøre noe drastisk med språkopplæringen både i skolen og høyere utdanning.