image-5
Lektorbloggen

Oslo favoriserer de store

Å nekte Lektorlaget og andre organisasjoner formell forhandlingsrett er et alvorlig demokratisk problem, skriver David Løvbræk og Knut Landet.
AVDavid Løvbræk og Knut Landet
03. september, 2020
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Oslo kommune, landets største arbeidsgiver, gir deg bare medbestemmelse som ansatt hvis du velger «rett» fagforening. Oslo favoriserer de største fagforeningene, resten utestenges fra demokratiske prosesser. Over 600 av Norsk Lektorlags medlemmer jobber i Utdanningsetaten i Oslo, men nektes rett til å forhandle om egen arbeidstid.

Alle andre norske kommuner likebehandler fagforeningene. I Oslo krever det foreldede avtaleverket at et forbund må organisere minst 17,5% av de ansatte i en etat for å få forhandle om arbeidstid. Også Skolenes landsforbund og Creo (tidl.: Musikernes fellesorganisasjon) sitter på gangen sammen med oss. Slik utelukkes opp mot tusen lærere i Oslo kommune fra formell dialog med arbeidsgiver om arbeidstid.

Å nekte Lektorlaget og andre organisasjoner formell forhandlingsrett er et alvorlig demokratisk problem, og strider mot alt den norske modellen står for. Norsk Lektorlags medlemmer vil ikke lenger akseptere å bli ignorert av Oslo kommune, avtaleverket må demokratiseres.

I den nye byrådsplattformen snakker byrådet varmt om «den norske modellen» i arbeidslivet, men har glemt at bred medbestemmelse er grunnleggende. I Oslo-skolen har kommunen i realiteten gitt én organisasjon forhandlingsmonopol på alle læreres arbeidstid. For to år siden skrev kommunen under på å invitere til partssamtaler om demokratiske regler for likebehandling, men løp fra løftet. Hva er da de fagre ordene om at «Byrådet vil aktivt bekjempe enhver form for diskriminering» verdt?

Så lenge byrådet lar dagens praksis fortsette, mangler de troverdighet på demokrati og diskriminering i arbeidslivet. Heldigvis skal Oslo bystyre nå behandle et forslag fra opposisjonen om å respektere organisasjonsfriheten og likebehandle arbeidstakernes rett til medbestemmelse. Men finansbyråd Einar Wilhelmsen, som er ansvarlig for kommunens arbeidsgiverpolitikk, kan helt på egen hånd gjøre slutt på Oslos udemokratiske praksis. Rydder du opp, Einar?

Debattinnlegget er tidligere publisert i Dagsavisen 3. september. Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
arbeidstidsavtaleForhandlingsrett Oslolønnsoppgjørtillitsvalgt

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Alle eller ingen skal med
Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for ...