image-6
Utdanning

Forventninger til fullføringsreformen: Kvalifisering krever kompetanse

Lektorlaget mener kompetanse er avgjørende om flere skal fullføre videregående skole. Fredag 26. mars kommer stortingsmeldingen som regjeringen har kalt en fullføringsreform.
AVRedaksjonen
25. mars, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

De siste årene har regjeringen beredt grunnen for større endringer i videregående skole. Stoltenbergutvalget la frem en gjennomgang av mulige årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (NOU 2019:3), og Liedutvalget leverte en delutredning om struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2018: 15) og en hovedrapport med forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning (NOU 2019:25). I tillegg har en omfattende utredning gitt forslag til ny opplæringslov. (NOU 2019:23)

Lektorlaget har deltatt aktivt i prosessene foran den nye meldingen om videregående skole.

Lektorlagets forventninger til stortingsmeldingen:

1. Skal flere fullføre, må elevene være faglig forberedt på utdanningsprogrammet de begynner på.

2. Skal elevene bli bedre forberedt til videre studier, må de undervises av faglærere med god fordypning i undervisningsfaget.

3. Skal vurdering og eksamen bli bedre, må utviklingen ta hensyn til at skolefagene er ulike og ta med faglærernes erfaringer.

Bedre forberedt – bedre gjennomføring

For at flere skal fullføre videregående opplæring, trengs det mer enn et mer tilpasset og differensiert utdanningstilbud. Man må også sørge for at elever er forberedt for videregående. Lektorlaget mener elevene må ha et tilstrekkelig grunnlag for å kunne nyttiggjøre seg opplæringen de får, og at det må være et krav for å få elevplass.

– Sammenhengen mellom de faglige forutsetningene du har fra grunnskolen og muligheten du har til å gjennomføre videregående opplæring, er grundig dokumentert, påpeker Lektorlagets leder Rita Helgesen.

– Da er det et klokt prinsipp at du som elev må ha bestått fagene du trenger for å kunne fortsette på neste nivå. Liedutvalgets kvalifikasjonsprinsipp kombinert med at elever kan gjennomføre videregående på mer eller mindre tid enn de normerte tre år, mener vi er riktige og viktige byggesteiner i utformingen av en ny struktur, sier hun.

Poenggrense for opptak

Lektorlaget har støttet forslaget om å utrede nedre karaktergrenser for opptak til studiespesialisering. Forskning viser at 35 grunnskolepoeng er en viktig grense for om elevene klarer å fullføre.

Lektorlaget støttet også at kommunene skal få plikt til å vurdere om elever i ungdomsskolen som sannsynlig ikke vil oppnå 30 grunnskolepoeng, heller bør tilbys lærekandidatordningen, og eventuelt gi eleven og fylkeskommunen råd i opptaket til videregående opplæring.

Norsk Lektorlag mener innføring av inntakskrav for videregående må kombineres med at elever med et svakt faglig grunnlag fra ungdomsskolen får mulighet til å forbedre karakterene sine.

Skal alle elever ha forutsetninger som gir dem utbytte av opplæringen i videregående skole, trengs det differensierte opptakskrav og poenggrenser for ulike studieretninger. Lektorlaget mener det er viktig å innføre en poenggrense for opptak til studieforberedende løp. Elever som ikke har de faglige forutsetningene som trengs, må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår.

Bedre studieforberedthet krever topp-kompetente lektorer

Et høyere nivå på elevenes studieforberedthet og full programfagsfordypning i fremtiden, krever mer enn et års fordypning i faget for faglæreren som skal få elevene dit.

Lektorlaget mener regjeringen på sikt bør stille krav om minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget for alle som underviser i programfag. Det må være en sammenheng mellom samfunnets ambisjoner for skolen og kompetansen hos dem som skal gjøre jobben.

Innføring av kompetansekrav for undervisning i alle grunnskolefag vil føre til bedre elevresultater, og til at flere elever har det faglige nivået som trengs for å få utbytte av opplæringen på videregående. En faglig kompetent lærer fører til økt kvalitet i undervisningen, og til mer variasjon i undervisningen. Det er viktig for elevenes motivasjon.

Dagens etter- og videreutdanningstilbud treffer i liten grad lektorene i videregående opplæring siden de møter minstekravene til formell kompetanse. Lektorlaget mener kvalitetsutvikling i videregående opplæring også må inkludere rett til faglig relevant etter- og videreutdanning, slik at lektorene kan holde seg faglig oppdatert.

Fagfornyelsen kan bedre studieforberedthet

Lektorlaget mener læreplanene i fagfornyelsen kan bedre studieforberedtheten. Det må være faglig progresjon i felles fag og i programfagene, med økende faglige krav mot Vg3. Programretting i fellesfagene er ikke å anbefale.

Det er dessuten forsket lite på studiespesialiserende/studieforberedende. Vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag før man innfører omfattende endringer som programretting av fellesfag.

Evalueringen av fagfornyelsen bør også si noe om hvordan nye læreplaner bidrar til å studieforberede elevene: Får de nok trening i å reflektere, argumentere, begrunne og være saklige når de skriver? Heves forståelsen av matematikk, bedres ferdigheter i algebra og ligninger, og bedres ferdigheter i fremmedspråkene?

For å øke kvaliteten i opplæringen og få høyere læringsutbytte for elevene, må rammevilkår som finansiering fra skoleeieren, kvalifiserte lærekrefter, elevenes faglige nivå ved programstart og kontakten med akademia bli bedre.

Vurdering på fagenes premisser

Lektorlagets leder er spent på hvilke signaler Kunnskapsdepartementet vil gi om videreutvikling av vurderingssystemet i meldingen.

– Diskusjonen så langt dette skoleåret har handlet om koronaavlysning av eksamen, og eksempeloppgaver til eksamen som ikke passer til de nye læreplanene. Vi forventer at regjeringen i stortingsmeldingen gir klare føringer om at videreutvikling av kvalitet i underveis- og sluttvurdering må bygge på skolefagenes egenart og forskningsbasert kunnskap, og ikke minst på faglæreres og sensorers erfaringer, sier Helgesen.

Lektorlaget mener at mer eller mindre bruk av hjelpemidler på eksamen må vurderes opp mot fagenes egenart og læreplanen, i tråd med anbefalingene fra eksamensgruppa. Kvalitetsutvikling av eksamen må også adressere fusk og plagiat.

Relaterte lenker:

Illustrasjonsfoto: iStock

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
fullføringsreformenvideregående skole

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Skolen får en nøkkelrolle til å hjelpe ukrainske barn og unge
– Det er en menneskelig tragedie som utspiller seg i Ukraina. Våre tanker går til hele det ukrainske folk. Vi tenker særlig på barn og unge som mister verdifull opplæring og våre ukrainske kolleger, s...
Utdanning
Etterlyser konkrete tiltak for å følge opp høyt elevfravær
Norsk Lektorlag er bekymret for høyt fravær og flere skolevegrere. – Regjeringen må gjeninnføre elevplikter og sette inn ekstra ressurser for å ivareta de sårbare elevene, sier Helle Christin Nyhuus, ...
Utdanning
Å avlyse eksamen gir flere negative konsekvenser
I Norsk Lektorlags høringsinnspill om avlysning av eksamen har vi gjentatt vårt hovedsyn. Lektorlaget er bekymret for at konsekvensene for avlysningen av både skriftlig og muntlig eksamen ikke har bli...