Utdanning

Godt fornøyd med lektorer fra UiO

En undersøkelse blant arbeidsgivere viser at hele 96 % av lederne i videregående skole vil ansette en UiO-utdannet lærer igjen.
AVRedaksjonen
14. mars, 2011
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

TNS Gallup har på oppdrag fra UiO og Akademikerne gjennomført en spørreundersøkelse blant arbeidsgivere på tvers av bransjer og fakulteter. Arbeidsgiverne er godt fornøyd med kandidatene fra UiO, hele 9 av 10 kan tenke seg å ansette kandidater med samme bakgrunn igjen. Kvalifikasjonen som arbeidsgiverne gir høyest skåre er fagkompetanse, med et gjennomsnitt på 4,1 til 4,5 (på en skala hvor 1 er svært lavt kvalifisert og 5 er svært høyt kvalifisert). Av arbeidsgivere med god kjennskap til utdanningene ved UiO er det hele 93,3 % som vurderer utdanning på mastergradsnivå som relevant eller svært relevant.

Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, var invitert til å kommentere resultatene på et frokostseminar i regi av Akademikerne 14.mars. Hun er svært glad for anerkjennelsen universitetsutdannede adjunkter og lektorer får fra arbeidsgiverne.

 – Universitetsutdannede lærere er et kvalitetsbidrag i skolen. Flere forskningsrapporter det siste året viser til lektor-effekten på elevenes læringsutbytte, og undersøkelsen er en gledelig bekreftelse på at også arbeidsgiverne har erfart denne effekten. Undersøkelsen viser at UiO har et godt renommé i skolen, sa Paulsen.

Statsråd Tora Aasland roste UiO for gode resultater og for viljen til å lytte til arbeidsgiverne. Samtidig utfordret hun UiO på om institusjonen, som landets største lærerutdanner, ser seg selv som dette. 

– Jeg er ikke overrasket over at skolelederne ser lektorene som særdeles gode til å formidle kunnskap. Norsk skole trenger kandidatene fra UiO, de er kunnskapsrike, engasjerte og glade i faget sitt. UiO er landets største lærerutdanner, og jeg håper at de fortsatt vil satse sterkt på sine lærerutdanninger, sa Aasland.

Kunnskapsdepartementet varslet 3.mars at de foretar en gjennomgang av praktisk-pedagogisk utdanning, 5 -årig integrert lektorutdanning og 4-årig integrert adjunktutdanning. Opptak til disse, og andre lærerutdanninger for 8.-13 trinn, vil skje etter nye regelverk fra høsten 2013.

– De gode skussmålene fra utdanningslederne i arbeidsgiverundersøkelsen bør Kunnskapsdepartementet ta til etterretning når de nå ser nærmere på lærerutdanningene på universitetsnivå, sier Paulsen i en kommentar.

 

 

 

  • Hovedfunn fra arbeidsgiverundersøkelsen i undervisningssektoren:

     

    • UiO har en sterk posisjon når det gjelder utdanning av lærere på landsbasis. Av respondentene som har ansatt lærere med universitetsutdanning var det 60,5 prosent av lærerne som hadde utdanning fra UiO
    • Av totalt 588 ledere som har ansatt lærere fra UiO har 473 oppgitt at de jobber som utdanningsledere. 20 prosent av lederne som har ansatt universitetsutdannede lærere fra UiO jobber ikke i skoleverket. Dette viser at ledere er bevisste på å ansette kandidater med lærerbakgrunn også utenfor skoleverket.
    • Utdanningsledere vektlegger kvalifikasjoner som kan karakteriseres som en typisk ”lærerprofil” høyt. Evnen til å formidle kunnskap vektlegges høyere enn andre kvalifikasjoner. Deretter følger evne til å tilegne seg kunnskap, beherskelse av muntlig kommunikasjon, evne til å arbeide produktivt i team og evne til å arbeide selvstendig.
    • Evne til å lede vektlegges sterkere av utdanningsledere enn andre ledere.
    •  
    • Det er flest ledere som har ansatt lærere med HF-bakgrunn (73,6 prosent), deretter følger lærere med SV-bakgrunn (64,1 prosent) og MN-bakgrunn (55,6 prosent).

    •  
    •  

    • Utdanningsledere har jevnt over gitt høyere score til sine ansatte enn de øvrige respondentene i denne undersøkelsen, uavhengig av hvilket fakultet de ansatte har sin bakgrunn fra.
    •  
    • 72,7 prosent av lederne i grunnskolen regner utdanning på bachelornivå som svært relevant, mens 42,1 prosent svarer at utdanning på masternivå er svært relevant. PhD regnes ikke som særlig relevant i grunnskolen.

     

    • 83,9 prosent av lederne i videregående skole regner utdanning på masternivå som svært relevant, 69, 4 % regner bachelornivå som svært relevant. I videregående regnes PhD som relevant eller svært relevant av 41,2 prosent
    • Det er relativt godt samsvar mellom hva lederne mener lærere fra UiO er gode på etter endt utdanning, og hva som er viktig i jobben de skal gjøre. Kunnskapsformidling og muntlig kommunikasjon er kandidatene både spesielt dyktige på og det er ansett som særskilt viktig.

     


    Om undersøkelsen

    Arbeidsgiverundersøkelsen 2010 har kartlagt arbeidsgiveres vurdering av kandidater med utdanning i realfag, humanistiske, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige fag fra Universitetet i Oslo (UiO).

    Hensikten med undersøkelsen er å avdekke hva arbeidsgivere mener er viktig ved ansettelser av universitetsutdannet arbeidskraft og deres vurdering av studier ved og kvalifikasjonene til kandidater fra UiO.

    Hovedresultatene i undersøkelsen er generelt gode, særlig for lærerutdanningen. Arbeidsgivere rapporterer i stor grad at de er fornøyde.

  •  

     

    Relaterte lenker:

    se mer innhold fra kategorien

    Utdanning
    kompetanseutdanning

    Flere artikler du kanskje er interessert i

    Utdanning
    Alle elever trenger kvalifiserte lærere
    Regjeringen vil ha varig unntak fra kompetansekravene for undervisning for lærere utdannet før 2014. – Dette er en mangel på respekt for elevenes behov for kvalifiserte lærere, sier Norsk Lektorlags l...
    Utdanning
    Flere fullfører videregående på normert tid
    80,5 prosent av dem som begynte på videregående opplæring i 2015, har fullført på normert tid. – Skal vi få enda flere til å fullføre, trenger vi flere kompetente lærere og lektorer, faglig kvalifiser...
    Utdanning
    Gjeninnfører fraværsgrensen høsten 2022
    Regjeringen gjeninnfører fraværsgrensen fra skolestart. – Det er viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Norsk Lektorlag.