Ved innføringen av fagfornyelsen i 2020 ble programmering snikinnført i norsk skole. I stedet for å innføre egne programmeringsfag ble det bestemt at programmering skulle inngå som en del av matematikkfaget.
Ingen dårlig idé, i og for seg. På denne måten kunne man sikre seg at absolutt alle elever skulle få innblikk i den vakre kodeskrivekunsten. Gjennomføringen av denne tross alt gode ideen står derimot til stryk.
Det medfulgte nemlig null ekstra undervisningstimer i matematikk. Det ble kun tilbudt tilfeldig opplæring av landets matematikklærere, som nå plutselig skulle undervise et helt nytt fagfelt.
Stor variasjon i tilbud om etterutdanning
Ved en så stor endring i skoleverket burde alle matematikklærere uten formell undervisningskompetanse i programmering blitt sendt på obligatorisk, betalt etterutdanning.
Dessverre er det lettere å innføre nye krav enn å bevilge penger.
Noen har vært heldige og fått etterutdanning eller gode kurs. De mindre heldige har fått et totimers kurs på en og annen planleggingsdag.
Dette må nødvendigvis føre til stor variasjon i den undervisningen norske elever får i programmering – både på og mellom skoler, og uten at hverken skoler eller lærere på noen måte kan klandres.
Mangler en overordnet tanke for innlemmingen
En annen utfordring er tid. Intensjonen med fagfornyelsen er at elevene nå skal fordype seg mer i færre temaer, med utforskning og dybdelæring som nye honnørord.
Omfanget av matematikk ble noe redusert i den nye læreplanen. Men det hjelper ikke når politikerne og Utdanningsdirektoratet samtidig bestemte seg for å innføre programmering som en del av matematikkfaget.
Når innføringen i tillegg mangler en overordnet tanke rundt hvordan programmering skal innlemmes i faget, blir det vanskelig å drive undervisning.
Fra læreplanen er det nærmest umulig å vite i hvilke matematikkfag og i hvilke temaer programmering skal brukes. Det eneste som er klart, er at det skal brukes.
Hva skal elevene kunne?
La oss ta matematikkfagene ved de studieforberedende utdanningsprogrammene på videregående skole som eksempel.
De syv matematikkfagene har totalt 81 kompetansemål. Av disse er det kun to (!) som sier noe som helst om programmering eller algoritmer.
Vel og bra, men alle som har vært i skolen en stund, vet at vel så viktig som læreplanen er eksamen med tanke på hva vi må undervise elevene i.
Ved eksamen foregående semester ble det gitt programmeringsoppgaver i en eller annen form i samtlige av de syv matematikkfagene. Faktisk inngår programmering i 10 av 85 oppgaver ved disse eksamenene, altså en betydelig høyere andel enn andelen kompetansemål skulle tilsi.
Årets eksamener tyder dessuten på at både mengde og vanskelighetsgrad på programmeringsoppgavene er økende.
Fagenes egenart
Personlig elsker jeg programmering og at det endelig er tatt inn i skolen. Jeg skulle bare ønske at vi fikk noen signaler om hvilke elever som skal lære programmering, og hva de forventes å kunne.
Ja, og så hadde det vært fint om alle som skal undervise i matematikk, ble tilbudt relevant, god og høyst nødvendig etterutdanning.
Vi må begynne å respektere fagenes egenart i norsk skole, og programmering er faktisk et eget fag.
Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.
Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 2. juni 2023.