«Elevene har fått nye læreplaner, men mange tvinges til å bruke utdaterte læremidler. 5 av 10 lektorer sier det er vanlig med utdaterte læremidler på deres skole.
Under 5 av 10 lektorer i videregående skole rapporterer at det er kjøpt inn nye læremidler etter fagfornyelsen. I grunnskolen viser sjokktallene at under 1 av 10 har nye læremidler. Det viser Lektorlagets læremiddelundersøkelse.
Når elevene skal nå kompetansemålene og skolen oppfylle sitt samfunnsmandat er det lærerne som skal avgjøre metoder og virkemidler i undervisningen. Det var Stortingets klare beskjed. På papiret er de offentlige skoleeierne enige. I et felles notat fra Forum for læremidler støtter arbeidsgivernes organisasjon KS i at: «kommunene og fylkeskommunene må samarbeide tett med profesjonsfellesskapene på den enkelte skole, slik at lærere og elever sikres et mangfold av likeverdige læremidler. Læreren i det enkelte fag har et profesjonelt ansvar for å ivareta faglige, pedagogiske, didaktiske og etiske vurderinger når læremidler for egne elever skal velges».
Både Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Universitets- og høyskolerådet og alle lærerorganisasjonene er enige om dette.
Dette blir kun tomme visjoner om ikke skoleeiere og skoleledere sørger for å sette lærerne i førersetet når læremidler skal kjøpes inn. Vi erfarer at mange skoleeiere og skoleledere fratar faglærerne muligheten til å velge de læremidlene som de ser er best egnet i sine fag, og for sine klasser.
Flere enn seks av ti lektorer ønsker seg større valgfrihet for læremidler i sine fag, men mer enn ni av ti skoleledere svarer at det stort sett er de selv som beslutter hva som skal kjøpes inn av digitale ressurser og læremidler. (NIFU-rapport 2021:2)
Når skoleeier skal velge, heter det gjerne at elevene får gratis digitale læremidler. Men dette koster, både for faglærerne som må bruke mer tid på å finne «gratis» læremidler med varierende faglig kvalitet, og for elevene som mister papirbøker og fratas ekskursjoner. Skal elevene få både utdannelse og dannelse, trenger de både læremidler på papir og i digital form.
Dette skoleåret har åtte av ti elever fått sin egen skjerm. Selv om de lærer mindre av å lese på skjerm. Jo lenger ned i klassetrinnene, jo større er de negative virkningene av å lese på skjerm. Det dokumenterer forskningen. Likevel har skoleeierne i årevis satset mest på digitale enheter, og droppet innholdet – der er billigst godt nok. I stedet for å kjøpe læremidler, laget de Nasjonal digital læringsarena (NDLA). Nå er det elevene i grunnskolen som skal avspises med like billige læremidler gjennom Fri Digital Arena (FriDA)3. Og alt skal på skjerm, koste hva det koste vil.
Fagfornyelsen skulle gjøre elevene litt klokere. Mer dybdelæring, tydeligere progresjon og prioritering av de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling innenfor fagenes rammer, er målene. Innføring av et nytt læreplanverk i skolen er alltid krevende. Legger du til koronahåndtering og skoleeiere som holder tilbake de nødvendige innkjøpene av oppdaterte læremidler, og som mener de selv skal avgjøre om lærebøker skal brukes eller ikke, får du det komplette kaos.
Det blir ingen fart i fagfornyelsen om ikke skoleeierne blar opp penger til læremidler, og om de ikke setter lærerne og lektorene i førersetet.»
Norsk Lektorlags sentralstyre
Fagpolitisk utvalg i Norsk Lektorlag