Rektor ved Vennesla videregående skole Thorkild Haus og leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen var blant innlederne da stortingspolitikere i Utdannings- og forskningskomitéen inviterte til frokostmøte om kursen for videregående skole. (Foto: Norsk Lektorlag)
Hvorfor er tallet på de som gjennomfører videregående, nærmest konstant, spurte Ragnhild Lied under et frokostmøte om motivasjon og frafall i videregående opplæring på Stortinget 30. januar. Spørsmålet er om ungdom er godt nok rustet til å velge videregående skole og studieretning.
– Lied-utvalget har ambisiøse forslag. Skal vi vi ruste videregående for fremtiden, må regelverket innrettes sånn at skoleeier ikke kan prioritere bort kvalitet i skolen. Elevene trenger oppdaterte lærere, men dagens lovregel om etter- og videreutdanning er dessverre ikke verdt papiret dere har skrevet den på. Løftet i videreutdanning man gjerne snakker om, har jo kommet nettopp på grunn av kompetansekrav, sa Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen i sitt innlegg.
Lied-utvalget leverte sin delinnstilling, NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert. Et kunnskapsgrunnlag om struktur og innhold i videregående opplæring i 2018 og sluttinstillingen NOU 2019: 25 «Med rett til å mestre» i desember 2019. Utvalget foreslår store endringer i struktur, organisering og fagsammensetning. Du kan lese mer om sluttinnstillingen her, og en samlet oversikt over utvalgets forslag finner du her.
Lektorlagets leder Helgesen understreket at alle elever trenger en faglig trygg lærer. Norsk Lektorlag mener det bør være et langsiktig mål at alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, har minst 90 studiepoeng i undervisningsfaget.
– Elevene må få rett til en underviser som kan faget sitt, sa Helgesen under seminaret.
Eleven må ha nok kunnskap
Lied-utvalget peker på at elevenes faglige utgangspunkt henger tydelig sammen med gjennomføring av videregående skole. Lied selv påpekte i sin innledning at mange skoler lar elever fortsette selv om det er fag de ikke har bestått. Men uten systemer som hjelper dem med faget de glapp på, mangler de nødvendig kunnskap for å starte på videregående. Utvalget foreslår at elever får rett til ny opplæring i fag de stryker i.
 |
| Rita Helgesen er politisk leder i Norsk Lektorlag |
Norsk Lektorlag støtter bedre systemer for å sikre at elevene har nødvendig faglig grunnlag for å starte i videregående. Rita Helgesen poengterte likevel i sitt innlegg at elevens ansvar må gjøres tydelig. Om forslaget om å gi ubegrenset rett til å fullføre videregående, sa hun:
– Det høres besnærende ut, men kan det bli en gigantisk sovepute? Hva skjer med motivasjonen hvis det aldri får konsekvenser å ikke fullføre eller bestå? Hvilket ansvar tar du som elev da?
Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, understreket at det politiske målet om at 90 prosent av elevene på videregående skal gjennomføre, er et veldig ambisiøst mål. – Vi har aldri vært i nærheten av det tidligere, påpekte han og understreket behovet for strukturer og systemer som støtter en sterk lærerrolle.
Programretting
Et annet av utvalgets forslag som Helgesen tok opp, var programretting av fellesfagene.
– Programretting kan svekke kompetansemålene i fellesfagene, og redusere fag som norsk til redskap for andre fag, sa hun.
– Alle snakker om tverrfaglig samarbeid for tiden, men uten kunnskaper, læremidler og god nok systematisk forskning – for det har vi fortsatt ikke – kan programretting fort bli dilettantisk eksperimentering. Hvem definerer faginnholdet? Hvem har kompetansen til å kvalitetssikre programspesifikke begreper og metoder? la Helgesen til.
Hun mener at et systematisk samarbeid mellom programfaglærere og fellesfaglærere kunne fungert, men dette er urealistisk å få til innenfor dagens arbeidstidsavtale. Helgesen illustrerte dette med en fersk tilbakemelding fra en skole i det nye Viken-fylket, der lærerne nettopp fikk vite hvilke tidsrammer de fikk for å forberede fagfornyelsen: null timer.
Helgesen påpekte også sammenhengen mellom inntakskrav og mestring.
– Det legges allerede et utilbørlig press på lektorer og lærere for at flest mulig elever skal bestå, det bidrar både skoleeiere, skoleledere og faktisk også Utdanningsdirektoratet til. En ubegrenset rett til å prøve kan forsterke dette presset. Stryk gir jo skolen og fylkeskommunen økte utgifter. I praksis kan vi ende opp med velment hjelp som svikter elevene, senker nivået, og lurer oss selv som samfunn, sa hun.
 |
| Stortingspolitikere i Utdannings- og forskningskomitéen inviterte til frokostseminar om frafall og motivasjon i videregående opplæring. Fra høyre: Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF), Vennesla-rektor Thorkild O. Haus, NTNU-forsker Per Egil Mjaavatn, rektor ved Bjørnhold videregående skole Erlend Skåltveit, nestleder i Elevorganisasjonen Kristin Schultz, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Thom Jamback, leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen og stortingsrepresentant Turid Kristensen (H). Utvalgsleder Ragnhild Lied og stortingsrepresentant Guri Melby (V), måtte gå før bildet ble tatt. (foto: Norsk Lektorlag) |
God støtte øker gjennomføringen
Andre bidragsytere under seminaret delte erfaringer om hvordan gode støttesystemer rundt eleven bidrar til økt gjennomføring. Bjørnholt videregående skole i Oslo arbeider målrettet for å kvalifisere elevene, og har gode erfaringer med skreddersøm rundt eleven. Skolen tilbyr ekstra formaliserte vurderingssituasjoner i mai måned, fagdager i strykfag, ekstratimer for å få ned fraværsprosenten og komprimert matematikkundervisning med mulighet for ekstraundervisning frem mot sommerferien, fortalte rektor Erlend Skåltveit. Nå ønsker han seg fastlegekontor ved skolen, slik at flere elever lettere får tilgang til nødvendig helsehjelp.
I Vennesla i Agder fullfører flere elever videregående skole enn før. Rektor ved Vennesla videregående skole Thorkild O. Haus fortalte at de lenge har samarbeidet tett med NAV, som hvert år utbetaler 1,2 milliarder kroner til ungdom under 30 år bare i Agder. Prosjektet Venneslabrua styrket samarbeidet ytterligere.
Vennesla-brua legger opp til ett tett samarbeid mellom skolen og offentlige, private og frivillige aktører. NAV opprettet et kontor på skolen i tre år. Egne ungdomsveiledere brukte arbeidsmetodikken supported employment for å gi tett faglig og sosialfaglig oppfølging av ekstra utsatt ungdom med opplæringsrett. Prosjektet fulgte opp ungdommer i alderen 14 til 24 år, men Haus mener man med fordel kunne startet enda tidligere.
Lied-utredningen behandles nå grundig i Norsk Lektorlags organisasjon frem mot fristen for høringssvar 1. juli.