Illustrasjonsbilde av videregående-elever i et klasserom som har en skriftlig prøve. Foto: Istock.
Lektorbloggen

Alle eller ingen skal med

Det synes å herske en forestilling om at hvis alle elever løser hele eksamen kun i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming. Det er det ikke. Det gjør det også unødvendig vanskelig for mange av elevene å gjøre det så bra som mulig på eksamen.
AVCathrine Krogh
04. april, 2022

For noen fredager siden testet denne norsklæreren ut Utdanningsdirektoratets forslag til nye eksamensoppgaver. Nei, det ble feil, for det var elever som testet dem ut. Elever som skal ha disse eksamensoppgavene på ekte om et drøyt år.

Det er mye bra med oppgavene. Likevel har jeg noen ankepunkt og veit godt at minst ett av dem ikke kan endres i en fei. Det som imidlertid bør kunne endres kort og greit, er at direktoratet får beskjed om at de ikke forstår begrepet universell utforming.

Det synes å herske en forestilling om at så lenge samtlige utelukkende løser hele sin eksamen i et digitalt grensesnitt, så er det universell utforming av eksamen. Det er det ikke, og enda verre: dette gjør det unødvendig vanskelig for mange av elevene å gjøre det så bra som mulig på eksamen.

Før elevene begynte å skrive denne fredagen, hadde jeg kopiert ut oppgavene med tekstene de skulle lese og analysere. Det gjorde jeg av to grunner. For det første er det sånn vi jobber i norskfaget når vi nærleser vanskelige tekster: med penn i hånd. Vi streker under vanskelige eller viktige ord, noterer spørsmål, tolkninger eller en ordforklaring vi har slått opp på pc-en. De som har nytte av lydstøtte, bruker det på teksten som også er tilgjengelig digitalt.

Jeg gjorde det også for å kunne observere hvordan elevene da jobber, altså på den måten elever har jobbet med eksamen i en årrekke: i et digitalt grensesnitt for oppgaver, skriving og levering, men med papirversjon av oppgavene i handa. Kanskje tror hjernene bak at det er universell utforming å droppe denne blekka. Kanskje spares det penger, men hva skjer med leseforståelsen?

Det jeg ser i klasserommet, som til enhver tid er både digitalt og papirinfisert, og jeg kan stadig bli bedre på å finne ut hva som funker best når, det jeg ser er at de aller fleste elevene bruker papiret når de nærleser vanskelig tekst. Mye av elevers hverdag er å nærlese vanskelig tekst. De driver nemlig og lærer. Når skal landets skolemyndigheter ta dette inn?

Det jeg ser er at de aller fleste elevene bruker papiret når de nærleser vanskelig tekst.

Kanskje er den observasjonen preget av at jeg jobber med elever som skal bli studieforberedt, men jeg er likevel ganske sikker på at det ikke bare er de elevene som er drittlei av å bli henvist til tungt lesestoff i digitale grensesnitt.

Eksamen i norsk er en obligatorisk lese- og skriveprøve for elever som skal søke høyere utdanning. Nå er altså planen at de skal vise denne kompetansen uten papirstøtte. På noen skoler er det kanskje ikke flere kandidater enn at en driftig administrasjon kan skrive ut oppgavene for dem, men det gjelder ikke alle steder, og er uansett meningsløst når direktoratet faktisk kan fortsette å sende ut oppgavesettene fra sentralt hold.

Det at brorparten av elevene får benytte seg av papirstøtte er ikke til hinder for at elever også får benytte seg av for eksempel lydstøtte. Det at det på skolen jeg jobber er lagt til rette for at også synshemmete skal kunne ta seg fram, betyr ikke at byggherren droppet å skilte for oss som best avkoder visuelt. Slik har jeg forstått universell utforming, og da forstår jeg også direktoratets bruk av begrepet som nytale.

Det er i det hele tatt blitt en greie å skyve for eksempel elever med lese- og skrivevansker foran seg når man argumenterer for digitale læremidler. Det er en tilsløring av at digitale og papirbaserte læremidler fint kan eksistere side om side og at det er bedre for læringa til flere elever enn når en låser seg til det ene eller det andre.

Og siste forslag i rekken av dårlige forslag angår altså fagfornyete eksamensoppgaver. Mitt fag er norsk, men jeg vil tro at det å mangle papirstøtte på eksamensdagen vil kunne skape trøbbel for mange elever som skal vise sluttkompetanse i andre fag. Derfor ber jeg om at dette forslaget blir skrinlagt, først som sist.

Hvordan gikk det forresten med elevene denne dagen? Med papir i hånd og etter fem timer, oppga halvparten at de syntes de hadde hatt tilstrekkelig tid til å løse de tre oppgavene. Etter enda en time, som på eksamen utgjør utvidet tid, var det fortsatt dem som ikke var ferdig. Det overbeviste meg ikke om at det er økningen til tre oppgaver på eksamensdagen som skal hjelpe disse elevene til å vise kompetansen sin. Så fikk jeg sagt det og.

Denne artikkelen er først publisert på bloggen Gammal sur lektor 31. mars 2022.

Lektorbloggen publiserer stoff om norsk skole og utdanningssystemet. Innlegg fra gjesteskribenter er ikke Norsk Lektorlags standpunkter.

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
digitaliseringeksamenfagfornyelsenvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?
Lektorbloggen
Et forsvar og en hyllest av eksamen
Elevorganisasjonen og flere politikere har i eksamen funnet en felles fiende. Men som en kloakkrotte uten venner trenger eksamen sårt et forsvar. For norske elever trenger eksamen for å få en rettferd...
Lektorbloggen
Lærerne får skylden for volden
I en stigende voldsbølge tviholder byrådet på sin ene forklaring.