Norsk Lektorlag:
- mener utredningen i for stor grad bærer preg av å ha et instrumentelt syn på skole. Norsk skole også har en oppgave som kulturbærer og ramme rundt elevenes identitetsutvikling. Det enkelte fag og kunnskap har en egenverdi i seg selv. Dette perspektivet mangler i utredningen.
- mener utvalgets bruk av et bredt kompetansebegrep er egnet til å underkommunisere hvor viktig det er at elever tilegner seg kunnskap.
- støtter utvalgets vurdering av at skolen i større grad tilrettelegger for dybdelæring, men vil understreke at veien til dybdelæring og oversikt går gjennom innlæring av kunnskap.
- er enig i at det er nødvendig med en fornyelse av fagene i skolen.
- støtter foreslåtte tiltak for økt dybdelæring og for tydeliggjøring av forventet progresjon i elevenes faglige læring, og viser spesielt til betydningen av beskrivelser av læringsforløp. Dette reiser også noen spørsmål om hvordan skolen skal løse dette. Ser man for seg et forventet nivå i progresjonen som får konsekvenser for inntak til videregående opplæring? Hva vil i praksis skje med elever som i løpet av grunnskolen av ulike grunner ikke har «hengt med» på forventet progresjon innen de ulike fagområdene?
- støtter forslaget om at det bør utarbeides læreplaner i fellesfagene som er innrettet mot de ulike utdanningsprogrammene, og mener at dette også bør følges opp med tilsvarende endringer i eksamensordningene.
- støtter forslaget om å sette ned et ekspertutvalg som skal se nærmere på eksamensordningene
- forutsetter at lærere med faglig kompetanse fra studieforberedende utdanningsprogram blir involvert i utviklingen av nye læreplaner.
- er skeptisk til anbefaling om mer fleksibel timefordeling for å legge bedre til rette for arbeid på tvers av fagene. Det er uklart hvem som skal avgjøre dette, og vi advarer mot at dette blir opp til den lokale skoleeier/skoleleder. Det kan bidra til oppløsning av det enkelte fag og utydelighet mellom fagene. Vi frykter at det kan bli enklere for skoleeier å bruke ufaglærte lærere. Tverrfaglig undervisning krever lærere med god fordypning i de aktuelle fagene.
- beklager at det kun er fellesfagene i videregående skole som er omfattet av mandatet. Et bredere mandat ville ha gitt et bedre grunnlag for en fremtidig revisjon av videregående opplæring.
- deler ikke utvalgets vurdering om at det er mulig å gjennomføre de foreslåtte tiltakene innenfor dagens økonomiske rammer.Underfinansierte endringer kan lett bety forverring heller enn kvalitetsheving. Forslagene vil også måtte få konsekvenser for etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne, som må føre til økte lønninger og driftsutgifter.
- savner beskrivelser i NOUen av tidsmessige implikasjoner av forslagene som stilles, selv om det blir pekt på «stofftrengselen». Eksempelvis legger en opp til en mer elevaktiv rolle, til hyppigere tilbakemeldinger til elevene, og til at lærere også skal gi tilbakemeldinger om utviklingen av sosiale/emosjonelle kompetanser. Samtidig vil fokuset på fagovergripende temaer stille større krav til samarbeid og koordinering i lærerkollegiene. Slike forslag vil få tidskonsekvenser, og det er en svakhet ved utredningen at dette ikke er tydeliggjort.
NLs høringsuttalelse ble utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Gro Elisabeth Paulsen, Morten Trudeng, Rita Helgesen, Jon Sand og Wenche Bakkebråten Rasen.