Vi mener at arbeidstidsordninger som har passet til allmennlærerordningen på barnetrinnet, ikke er gode løsninger i ungdomsskolen og i videregående skole, der undervisningen må organiseres etter faglærersystemet.
Hva har Norsk Lektorlag krevd ved tidligere tarifforhandlinger om arbeidstid?
- 2014: Norsk Lektorlag sier nei
- 2012: Nei til utvidet antall planleggingsdager Brudd i arbeidstidsforhandlingene
- 2006: Nei til utvidet bundet tid/ økt pliktig tilstedeværelse til 1150 timer inkludert 5 dager.
- 2004: Overføring fra statlig til kommunalt tariffområde (KS og Oslo kommune som forhandlingsmotpart). I disse forhandlingene var Norsk Lektorlag svært kritisk, både til prosessen, der vi i stor grad ble holdt utenfor, og til resultatet. Lektorbladet 02/2004 (se side 2 og 12).
- 2000 og 2001 innføring av "Skolepakke I og II", med staten som forhandlingsmotpart. Disse skolepakkene innebar økt undervisningstimetall (pluss 4 prosent), redusert overtidsbetaling og redusert tid til for- og etterarbeid (minus 30 timer pr år) – som motytelse for ekstra lønnstillegg. Norsk Lektorlag hadde på dette tidspunktet ikke forhandlingsrett og var svært kritisk til innholdet i pakkene. I ettertid har det vist seg at kritikken var berettiget: Arbeidspresset økte betraktelig og ble en varig forverring, samtidig som lønnskompensasjonen ble borte i de etterfølgende, dårlige, lønnsoppgjørene.