image-5
Utdanning

Fire av fem signerte ikke

Bare 37 500 har signert på oppropet Stopp avskiltingen! Skoleorganisasjonene bak oppropet teller 192 000 medlemmer, så dette kan neppe tolkes annerledes enn at 80 prosent av dem som jobber i skolen er komfortable med at kompetansekravene skal gjelde for alle lærere.
AVRedaksjonen
13. februar, 2018
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Antall personer som signerte oppropet mot at alle elever skal få lærere med faglig fordypning i 2025 tilsvarer mindre enn 20% i organisasjonene som stod bak oppropet. Illustrasjonsfoto: Istock/I. Radkov

Norsk Lektorlag har som eneste lærerorganisasjon vært for kompetansekrav for å undervise i alle fag og for alle lærere. Lektorlaget var også eneste lærerorganisasjon som ikke står bak underskriftskampanjen Stopp avskiltingen! som ble avsluttet 13. februar.

– Vi kan vel slå fast at det er langt unna noen unison oppslutning fra lærerstanden om at kompetansekravene ikke skal gjelde for lærere utdannet før 2014, konstaterer Rita Helgesen.

Nå håper hun på at det i større grad kan samle kreftene rundt å kjempe for at lærere og lektorer skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning og at man kan legge et felles press på skoleeier om mer satsing på dette viktige feltet. Hun håper at politikerne merker seg dette resultatet.

Hvor mange er det egentlig?
Er det 33 000, 30 000 eller 27 000 lærere som per i dag ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise? Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund står bak dette oppropet Stopp avskiltingen! der det heter at over 30 000 erfarne lærere står i fare for å bli avskiltet.
– Cirka 30 000 lærere, sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, da han møtte til høring om kompetansekrav i Utdannings- og forskningskomiteen. Nestlederen Terje Skyvulstad omtaler 33 000 lærere til Utdanningsnytt. Det samme tallet bruker Skolenes landsforbund; 33 000 allmennlærere.

Udir vet ikke
Både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund henviser til Utdanningsdirektoratets data for hvor mange lærere som står i fare for å bli «avskiltet». Utdanningsdirektoratet kan ikke svare på hvor mange enkeltpersoner det gjelder – bare antall klasser hvor det er undervist av en lærer som ikke oppfyller kompetansekravene.

33 400 i 2015, men ikke enkeltlærere
I skoleåret 2015/2016 var det registrert 33 388 lærere som underviste i norsk, matematikk, engelsk, samisk eller tegnspråk uten å ha de nødvendige 30 eller 60 studiepoengene. Det er her viktig å merke seg at dette ikke er 33 388 enkeltlærere, men antall klasser der det ble undervist uten at læreren hadde godkjent kompetanse. Én og samme lærer kan bli talt flere ganger dersom hun underviser i mer enn ett av de fem fagene uten å oppfylle kompetansekravene.

27 800 i 2017, men ikke enkeltlærere
Antallet reduseres i de to neste skoleårene: I skoleåret 2016/2017 underviste 31 262 lærere i de fem fagene uten å oppfylle kravene, og i inneværende år er det registrert 27 803 lærere.

Telles flere ganger
27 803 er altså antall klasser der det i dette skoleåret undervises i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk av en lærer som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning.
– Siden en lærer kan undervise i flere av disse fagene, for eksempel både i norsk og engelske, kan en lærer telles flere ganger i dette tallet, opplyser avdelingsdirektør Irene Hilleren i Utdanningsdirektoratet. Hun opplyser videre at de dessverre ikke har tall på hvor mange av lærerne som telles i flere fag. Det gjør at de ikke kan si noe om totalt antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for undervisning. Vi vet ikke hva som er kilden til Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund sine tall, og kan derfor ikke kommentere disse tallene, sier hun.

Mange oppfyller ikke kravene
Status i inneværende skoleår er at 48 prosent av lærerne som underviser i engelsk i 1.–7.-klasse mangler et halvt års fordypning i faget. I norsk er det 18 prosent som ikke har 30 studiepoeng og 29 prosent av matematikklærerne. Det ser litt bedre ut i ungdomsskolen, men det er fortsatt slik at 1 av 3 som underviser i norsk og matematikk ikke oppfyller kravene om 60 studiepoeng i faget. Det samme gjelder 26 prosent av engelsklærerne som underviser i 8–10. klasse.

Lek med tall
Dersom én av fire allmennlærere i år underviser i to fag uten å ha de nødvendige 30 eller 60 studiepoengene, så dreier det seg om 22 000 lærere – ikke 30 000 eller 33 000. Dersom det er én av ti, så er det 25 300. Det er fremdeles mange som må ta videreutdanning for å oppfylle kravene til kompetanse innen 2025, men det er viktig med større presisjon i statistikkene. Først da får man en realistisk tilnærming til utfordringene både med tanke på dimensjoneringen av tilbud til videreutdanning.

Saken sto på trykk i Lektorbladet 1-2018 og er oppdatert.

Underskriftene ble overlevert Stortinget 13. februar. Kl 12.30 hadde 37.572 signert oppropet.

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...