image-10
Utdanning

Fusk, plagiat eller kunnskap?

- Det er ingen nasjonal standard for tilgang til nettbaserte hjelpemidler ved årets eksamen, og direktoratet ser ut til å legge opp til at en elev som er god til å plagiere skal få slippe unna med det – kanskje til og med belønnes med god karakter, skriver Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, i et debattinnlegg i Klassekampen 27.april.
AVRedaksjonen
27. april, 2016
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Elevene i videregående skole skal om ikke lenge opp til skriftlig eksamen, og Utdanningsdirektoratet har lagt ut retningslinjer for hva som er fusk og plagiat på sine nettsider.

Av: Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag

Fusk kan være å kommunisere eller bruke oversettelsesprogrammer. Plagiat er å bruke andres tekster helt eller delvis uten å oppgi kilden. Når en elev i stor grad skriver av lærebøker eller stoff som er tilgjengelig på tillatte digitale hjelpemidler, er det altså ikke fusk, men plagiat.

Det var svært ulik praksis og informasjon om tilgang til nettbaserte hjelpemidler ved skolene ved fjorårets eksamen. Det er ingen nasjonal standard for tilgang til nettbaserte hjelpemidler ved årets eksamen, og direktoratet ser ut til å legge opp til at en elev som er god til å plagiere skal få slippe unna med det – kanskje til og med belønnes med god karakter. Det betyr at elevene forskjellsbehandles, og karakteren eleven får gir et usikkert bilde av fagkunnskapen.  Allikevel kan en eksamenskarakter avgjøre muligheten for videre studier. Med dagens eksamenssystem belønnes elever som er flinke til å plagiere i konkurransen om studieplassene mot sine mer samvittighetsfulle, kunnskapsrike medelever. Kunnskapsdepartementet må snarest rydde opp.

Fylkeskommunene velger selv hvilke nettbaserte hjelpemidler elevene kan bruke, men sensor får ikke oppgitt hvilke kilder eksamenskandidatene har hatt tilgang til. Ved noen skoler tillates ikke noen digitale kilder, mens andre har mer eller mindre full tilgang. Sensor skal bedømme elevene likt, men det er umulig så lenge det ikke er nasjonale standarder for den digitale tilgangen. Eksamen skal ideelt sett måle elevenes faglige kunnskaper, men sensors muligheter til en rettferdig bedømming er ikke reell.

Sensorene som skal karaktersette elevbesvarelsene har betalt for 26 minutter per besvarelse, og da skal teksten leses, og et evalueringsskjema skal fylles ut med notater og grad av måloppnåelse. Dataprogrammer kan fange opp noe av det som er hentet direkte fra internettsider, men sensoren har for eksempel ikke tid til å sjekke om det er avskrift av lærebøker. Det betyr at en elev som er god til å sette sammen utdrag fra mange ulike kilder uten å sitere direkte eller oppgi kildene, kan få en ganske god karakter. Det er da ikke elevens faktiske faglige kompetanse som måles, men elevens evne til å klippe og lime fra et uendelig antall hjelpemidler.

Både lærere og sensorer som var med på å evaluere forsøk med tilgang til internett på eksamen i 2014-2015 mente det er lettere å fuske på eksamen med internett, og halvparten av sensorene hadde fått besvarelser der de mistenkte plagiat. Sensorene var heller ikke helt overbevist om at eksamensformen er godt egnet til å vurdere elevenes kompetanse.

Debattinnlegget sto på trykk i Klassekampen 27. april 2016.

 

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
eksamenvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...