image-8
Utdanning

Negativ retorikk om lærerkompetanse

- Lærere som nå går ut og klager høylytt over nye krav, leverer et alibi for alle skoleeiere som synes det blir for dyrt og besværlig å avvikle allmennlærerordningen. Dette rammer elevene, som ikke kan vente i 20 -30 år til alle med gammel lærerutdanning pensjoneres, skriver Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag, i et debattinnlegg i Aftenposten 7. november.
AVRedaksjonen
09. november, 2015
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Av: Gro Elisabeth Paulsen

Oppslag i media de siste ukene gir inntrykk av at lærere slett ikke er villige til å videreutdanne seg.
Vedtaket om at samtlige lærere som underviser i fagene norsk, engelsk og matematikk innen 10 år skal ha et minimum av utdanning i faget, har skapt en underlig protestbølge. Retorikken som brukes, er sint og krisemaksimerende. Uttrykk som «degradering» og «avskilting» av lærere og at «lærere blir dømt uskikket til å gjøre jobben sin» fremstiller lærere som ofre for en brutal utdanningspolitikk. Relativt gunstige tilbud om videreutdanning blir snudd til å være forulempelse av lærerstanden. Det er et paradoks at lærere som skal motivere barn for å utdanne seg og glede seg over utsikter til livslang læring, argumenterer som om endrede krav til kompetanse er en pest og en plage.

Fra Norsk Lektorlags side er det nå nødvendig å minne om at vi faktisk har etterlyst flere tilbud om etter- og videreutdanning. Vi har lenge også beklaget at lektorene, som har 5-6 års utdanning, som regel kommer bakerst i køen fordi vi i utgangspunktet har så høy formell kompetanse.  Den profesjonelle statusen som både lærere og lektorer bør ha i skolen, avhenger av at den fagkunnskapen vi sitter på, utvikles i jevnlig kontakt med universitetenes vitenskapsfag.

I løpet av det siste tiåret har det vokst frem en klar enighet, både faglig og politisk, om at alle lærere må ha god fordypning i de fagene de skal undervise. Allerede etter NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen i 2006, erklærte daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal at allmennlæreren var død. Hans etterfølgere har fulgt opp dette gjennom stortingsmeldinger, forskriftsendringer og nye grunnskolelærerutdanninger. Strengere krav til fagkompetanse kommer altså ikke overraskende på andre enn dem som har sovet i timen de siste 8-9 årene. Dette gjelder først og fremst kommuner som mangler økonomisk vilje og evne til å oppfylle høyere krav til skolen.

Lærere som nå går ut og klager høylytt over nye krav, leverer et alibi for alle skoleeiere som synes det blir for dyrt og besværlig å avvikle allmennlærerordningen. Dette rammer elevene, som ikke kan vente i 20 -30 år til alle med gammel lærerutdanning pensjoneres. Elevene har sin skoletid nå, og de trenger lærere med solid fordypning i alle undervisningsfag, ikke bare norsk, engelsk og matematikk.

Debattinnlegget sto på trykk i Aftenposten 7. november.

 

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Utdanning
kompetanse

Flere artikler du kanskje er interessert i

Utdanning
Lektorlaget vil beholde eksamen i grunnskolen
– Eksamenskarakterene fra ungdomstrinnet er viktige både for den enkelte eleven og for samfunnet, sier Helle Christin Nyhuus, leder av Norsk Lektorlag. Et flertall i kvalitetsutviklingsutvalget anbefa...
Utdanning
Udir foreslår endringer i fraværsregler
Alt fravær telles, men fraværsgrensen økes til 15 prosent. Det er blant endringsforslagene til Utdanningsdirektoratet for fraværsregler i skolen. – Å være på skolen er en forutsetning for at elevene s...
Utdanning
Etter- og videreutdanningstilbud på stedet hvil
Regjeringens forslag til statsbudsjett gjenspeiler ikke ambisjonene i fullføringsreformen. – For å lykkes med fullføringsreformen, må lærerkompetanse prioriteres. Dagens ordninger for kompetanseheving...