Av: Live Landfald Nielsen, sentralstyremedlem Norsk Lektorlag og lektor ved Skien videregående skole
Jeg er tilbake på jobb på etter en ukes vinterferie. Feriestart med 90 elevtekster og oppgaver til
vurdering. Etter vel 20 effektive arbeidstimer og 60 oppgaver rettet og vurdert, tok jeg etterlengtet
fri. Alternativet til bruk av såkalt selvstendig lærertid, var å starte opp etter vinterferien med en arbeidsbelastning som ville utgjøre et timetall langt over en normalarbeidsuke.
Jeg trives likevel med den fleksibiliteten vi har i læreryrket og kan gjerne jobbe noen lange dager og
helger, men da trenger jeg noen avspaseringsuker gjennom året, som vinterferie, for å hente meg inn og
komme à jour med arbeidsoppgaver. Min situasjon som lærer er nok langt fra unik. Jeg vet at svært mange av mine kolleger jobber lange kvelder,mange helger og deler av ferier eller avspaseringsuker.
Lærernes arbeidsår utgjør 1687,5 timer fordelt på 39 uker og to dager med undervisning og såkalt planfestet
tid ellers, det vil si tid som skoleeier eller rektor kan disponere til blant annet kurs og møter. Av det totale
antallet arbeidstimer disponerer lærerne selv cirka 20 – 30 prosent til for- og etterarbeid og til faglig oppdatering. Denne selvstendige eller egendisponerte tiden av en lærers årsverk, er jo i realiteten i stor grad styrt av arbeidsgiver, siden skoleårets organisering, heldagsprøver, karakteroppgjør og ulike tidsfrister bestemmer langt på vei når de ulike arbeidsoppgavene må gjøres.
Men nå vil altså KS endre på lærernes arbeidstidsordning og i større grad innføre vanlig kontortid og normalarbeidsår for lærere. KS vil gi rektor større styringsrett over lærernes totale arbeidstid, i tillegg skal det avgjøres på den enkelte skole hvor mange timer hver lærer skal undervise. I dag har vi en sentral avtale som fastsetter hvor mange undervisningstimer den enkelte lærer kan ha, og hvor mye tid det derav følger til for- og etterarbeid. Denne sentrale sikringen vil KS fjerne, og derfor har alle lærerorganisasjonene sagt nei til forslaget fra KS om ny arbeidstidsavtale.
Jeg har ikke noe i mot vanlig kontortid, på mange måter virker det forlokkende å kunne avslutte dagens
arbeidsøkt før middag og ha kvelder og helger fri. Jeg tror derimot ikke vanlig kontortid og forlenget arbeidsår er den beste arbeidstidsordningen for skolen og undervisningsarbeidet. Forberedelse av undervisning er langt på vei ferskvare, selv om vi legger langsiktige planer. Uansett tilgang på ferdigsnekra undervisningsopplegg, krever god undervisning at læreren er forberedt og gjør lærestoffet til sitt eget, og de forberedelsene kan sjelden gjøres ferdig flere uker i forveien eller før elevenes skoleår starter. Ulike elevgrupper er langt fra like, og alle elever i norsk offentlig skole har krav på tilpasset undervisning. Tilpasset undervisning kan kun foregå i samhandling med elevene. Vi må bli kjent med våre elever før vi kan planlegge undervisningen, og derfor trenger vi til en viss grad selv å avgjøre når og hvordan vi best forbereder timene våre.
Det blir en dårligere skole om lærerne ikke får avsatt den tiden som trengs til for- og etterarbeid av undervisningen, og elevene kan måtte vente lenge på tilbakemelding på arbeidene sine, noe vi vet ikke er en god pedagogisk situasjon. Det kan bli konsekvensen av forslagene til KS om lærernes arbeidstid.
KS bruker blant annet den enkelte skoles behov for mer fleksibilitet som argument for sine foreslåtte endringer
i arbeidstidsavtalen. Dagens avtale gir rom for fleksibilitet, som for eksempel periodisert undervisning, og
rektor kan sørge for mer undervisningstid for enkelte elevgrupper om det er behov, men det siste koster penger. Skal den enkelte arbeidsgiver og skole fullt ut bestemme lærernes undervisningstid, er jeg redd kommune- og fylkesøkonomien langt på vei vil avgjøre hvor mye undervisningsarbeid den enkelte lærer blir satt til å ha. Det vil verken fremme kvalitet i skolen eller likhet i undervisningstilbud i ulike deler av landet. KS sier de ikke vil pålegge lærerne større arbeidsmengde. Når de likevel vil øke rektors styringsrett over arbeidstiden vår, må det bety manglende tillit til at vi i dag gjør jobben vi er pålagt å gjøre. Forskning innenfor ledelse i arbeidslivet
dokumenterer at selvstendighet og høy grad av autonomi i arbeidet har positiv virkning på arbeidsutførelse og prestasjoner. Denne forskningen gjelder alle yrkesgrupper, dermed også lærere, og gir lite støtte til at mer styring av arbeidstiden til lærerne vil gi bedre kvalitet i skolen.
En undersøkelse på oppdrag for Kunnskapsdepartementet i 2011, viste at kun 55 prosent av alle lærerutdannede i Norge jobber i skoleverket, og nesten halvparten oppga at den totale arbeidsbelastningen i læreryrket måtte ned, for at de skulle velge skolen og læreryrket. Det er kjent i dag at vi står overfor et generasjonsskifte i skolen, der mange lærere med høy faglig kompetanse er på vei ut av yrkeslivet, og rekruttering av nye lærere innenfor enkelte sentrale fag er vanskelig flere steder i landet. Spørreundersøkelser som Norsk Lektorlag har gjennomført blant sine medlemmer, viser at medlemmene er mer opptatt av å bedre arbeidsforholdene i skolen enn økt lønn, og mange lærere rapporterer om alt for stor arbeidsmengde. Norsklærerne har i dag færrest undervisningstimer per årsverk og dermed mest avsatt tid til for – og etterarbeid, likevel oppgav 89 prosent av norsklærerne i ungdomsskolen og videregående skole i en spørreundersøkelse i regi av Språkrådet i 2011, at de har for stor arbeidsmengde. Vi trenger en bedre arbeidstidsavtale i skolen, ikke en dårligere avtale som KS tilbyr oss. Vi trenger en avtale som sikrer nok tid til skolens kjerneoppgaver, til undervisning og arbeid med elever. Det er nødvendig for å beholde dyktige lærere og ikke minst rekruttere lærere med høy faglig kompetanse til skolen i framtida.
Skien by er jo ingen pulserende møteplass til vanlig, men i skolens vinterferie har det vært betydelig mindre
folk og røre enn ellers her. Det har slått meg at det sannsynligvis må være flere enn oss lærere som har muligheter for noe fleksibel arbeidstid og vinterferie, og det er bra. Så vidt jeg vet, er det ingen arbeidslivsundersøkelser som viser at fleksitid gir dårligere produktivitet. Selv KS tilbyr fleksibel arbeidstid til sine medarbeidere: fleksibel arbeidstid, 5 uker ferie og fri i romjulen. I tillegg til disse 6 ukene kan man i KS avspasere inntil 20 arbeidstimer. Det skulle totalt bli 10 uker ferie og avspasering for KS- ansatte, ikke så forskjellig fra lærernes ferie og avspasering, men sannsynligvis med det fortrinnet å kunne ta ut noe av fritiden utenom skolens ferier, og kanskje kunne ta en hel uke vinterferie fra arbeidsoppgaver. Jeg unner for all del KS – ansatte og alle andre arbeidstakere gode arbeidstidsordninger, så lenge virksomhetens oppgaver blir forsvarlig ivaretatt, men jeg synes det er underlig at KS ikke ser at fleksibilitet når det gjelder lærernes arbeidstid, kan være positivt for skolens virke.
Debattinnlegget sto på trykk i Telemarksavisa 26.februar.
Relaterte lenker: