image-4
Arbeid

Frykter dårligere undervisning

Om kommunene skal få bestemme over arbeidstida til lærerne, vil resultatet bli færre lærere, mindre tid til forberedelser og dårligere undervisning, skriver Kaj Skagen i Dag og Tid.
AVRedaksjonen
14. februar, 2014
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, har sansen for Skagens innlegg.

– Kaj Skagen formulerer her noe vesentlig. Vi er mange som har følt et dypt ubehag ved den Nytalen som KS har framført i debatten og arbeidstidsordningene i skolen. Tomme begreper og fraser hentet fra management-litteratur imponerer ingen, sier Paulsen.

Skagen skriver at ved å kalla seg sjølv «arbeidsgjevar» lyg byråkratiet vekk den sanninga at det er dei sjølve som er dei verkeleg «tilsette».

Skagen skriver videre:

«Sjølve krafta i klasserommet ligg i frammaninga av eit fagleg fellesrom for lærar og elev i undervisninga.
Ikkje noko levande menneske er i stand til å skapa eit slikt fellesrom utan personleg, indre motivasjon og utan frirom til den førebuing som faget og undervisninga krev. Men når det offentlege byråkratiet rykkjer inn med sine velmeinte kommandoar, vert motivasjonen drepen og frirommet okkupert.»

– Jeg håper flere politikere vil ta seg tid til å lese Skagens artikkel og engasjere seg i de grunnleggende problemstillingene han reiser, sier Paulsen.


Norsk Lektorlags innspill i arbeidstidsforhandlingene:

 

Norsk Lektorlag er enig med KS i at dagens avtale har store svakheter, og vi har i flere omganger forsøkt å vekke KS’ interesse for en ny arbeidstidsmodell som både ivaretar arbeidsgivers behov for å lede, og arbeidstakers behov for forutsigbarhet og trygghet. Sammen med flere Akademiker-organisasjoner som også organiserer faglærere og lektorer, har vi utarbeidet en modell basert på Undervisningsoppdrag som ivaretar all den fleksibilitet som KS har etterspurt. I prinsippet innebærer modellen at skolen kan sette av et x antall timer av årsverket til etterutdanning, til møter, til skoleturer og aktiviteter. Men jo større arbeidsgiver gjør x, jo mindre undervisning kan det bli plass til. Modellen krever sentrale sikringsbestemmelser knyttet til undervisning i fagene, fordi læreplanene er like krevende for både elever og lærere, uansett hvor i landet skolen ligger. At KS avviser behovet for solide sikringsbestemmelser er ikke tillitvekkende, og gir næring til mistanken om at de egentlig ønsker en ordning der lærere får valget mellom å arbeide stadig mer gratis eller å møte elevene dårlig forberedt. Dersom KS virkelig ikke har til hensikt å skvise mer ut av hvert lærerårsverk, kan det ikke være et problem å avtale sikringsbestemmelser som hindrer dette.

Relaterte lenker:

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
arbeidstid

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen
Hvordan kan skolene jobbe mer systematisk med å bedre skoletilbudet? Hvilke målinger av kvaliteten i norsk skole har vi bruk for? Regjeringen har satt ned et partssammensatt offentlig utvalg som skal ...
Arbeid
1446 færre lærere fikk tilbud om videreutdanning i år
Regjeringen melder at 5653 lærere får tilbud om videreutdanning. Det er det laveste tallet siden 2016. I fjor fikk 7099 lærere tilbud om videreutdanning.
Arbeid
Tillitsreform i skolen: Faglig autonomi og ansvar
Regjeringens tillitsreform er i støpeskjeen. – En tillitsreform i skolen må innebære mindre styring ovenfra slik at skolens ansatte kan konsentrere seg om kjerneoppgavene og selv bidra til kvalitetsut...