Systemet for realkompetansevurdering ble i utgangspunktet innført for at ikke-formell kompetanse skulle kunne dokumenteres, vurderes og formaliseres.
I en kronikk i Dagsavisen 31.mars skrev YS-leder Tore Kvalheim om den foreslåtte endringen i realkompetansesystemet:
”I ti år har flere tusen voksne fått formalisert den kompetansen de gjennom arbeid og samfunnsdeltakelse har ervervet seg. Fokuset har vært hva de kan, og ikke hvor og hvordan kompetansen er oppnådd. Denne muligheten er nå fjernet (…)Hvis tilliten til kvaliteten på vurderingssystemet er bakgrunnen for endringen, er dette en lettvint løsning. Når Utdanningsdirektoratet nå har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å vurdere forskriften på nytt, ligger ikke utfordringen kun i en ny forskriftsformulering. I tillegg til å gi voksne tilbake retten til å få verdsatt sin realkompetanse, må det avsettes ressurser til å utvikle nasjonale verktøy og retningslinjer for realkompetansevurdering som sikrer en nasjonal standard og en allmenn aksept og tillit.”
I Dagsavisen 12.april skriver leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i at Kvalheim har rett i at dagens kompetansekrevende samfunn må ha ordninger og systemer som motiverer for livslang læring, og som anerkjenner kompetanse som er oppnådd på ulike læringsarenaer.
Paulsen minner imidlertid om tre forhold:
• Verdsetting av realkompetanse må ikke baseres på nedvurdering av formell utdannelse, og vi bør unngå overforenklinger som at skolens læringsformer kun handler om ”å sitte stille på pulten foran læreren”.Skolen er den viktigste læringsarena for å gi alle et godt grunnlag for livslang læring, og det er ingen grunn til å svekke anerkjennelsen av skolen som institusjon.
• Også akademikere, med solid formell grunnutdannelse, erverver seg ulike typer realkompetanse. Dersom man virkelig ønsker å stimulere alle voksne til livslang læring, bør systemet tilpasses det økende utdannelsesnivået i befolkningen. Jo mer kompetansekrevende samfunnet er, jo videre bør et system for realkompetansevurdering favne.
• Hovedutfordringen ved alle former for kompetansevurdering, inkludert tradisjonelle eksamener og fagprøver, handler om tillit. Den faglige kvaliteten må være god nok, og likebehandling må sikres slik at systemet ikke åpner for korrupsjon. Vi er altså enige i at det trengs nasjonale verktøy som sikrer nasjonale standarder og dermed allmenn aksept. ”
Paulsen skriver videre at Kunnskapsdepartementets forslag til et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring kan bli et bidrag til et nytt og bedre system for realkompetansevurdering. Forslaget er nå ute på høring,med frist 29.april.
Relaterte lenker:
-
- Dagsavisen Nye meninger Forsvar realkompetansen Tore Eugen Kvalheim, leder av YS
- Utdanningsdirektoratet Realkompetansevurdering
- Kunnskapsdepartementet Høring nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring