image-1
Lektorbloggen

Matteeksamen må ikke raseres, advarer akademikere. Utdanningsdirektoratets svar? Mer nytale.

Eksamen må gi alle elever muligheter til å vise sin kompetanse, skriver Lektorlagets leder Rita Helgesen i den pågående debatten om matematikkeksamen.
AVRita Helgesen
07. januar, 2021
Denne artikkelen er mer enn ett år gammel

Fremstående akademikere advarer i en kronikk 4. januar om prinsipielle og faglige sider ved hvilke hjelpemidler som skal være tillatt til eksamen. Det har støtte i fagmiljøene og i lektorenes og lærernes fagforeninger.

«De nye eksamensformene i matematikk kan føre til at fremtidens studenter ikke har tilstrekkelige matematikkferdigheter til å følge undervisning på dagens nivå», skriver dekanene ved de matematiske fakultetene ved NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Dette ser ikke ut til å gjøre inntrykk på utdanningsbyråkratiets direktører, som svarte 6. januar. Men minst like skremmende som den ideologiske slagsiden i utdanningsbyråkratiet, er uredeligheten i hvordan de fremmer sitt syn.

Selektert informasjon

Da Norsk Lektorlag etterlyste faglige begrunnelser for eksamensendringene, svarte Utdanningsdirektoratet at eksempeloppgaver var utviklet av fagmiljøene, blant annet Matematikksenteret ved NTNU. Men Matematikksenteret ble aldri bedt om å vurdere fjerningen av hjelpemidler. Etter det vi erfarer, hadde Utdanningsdirektoratet avgjort dette alene. Det utelater direktoratet i sitt svar til oss.

Direktoratet skriver videre at forskningsenheten EKVA ved UiO har analysert tidligere eksamensoppgaver i matematikk. «Disse analysene forteller oss at det sannsynligvis er den samme kompetansen som prøves i de to ulike delene vi tidligere har hatt», skriver direktoratet.

Men også dette fremstår som nøye selektert informasjon. Oppdraget var ikke å vurdere om en burde avskaffe todelingen av matematikkeksamenen eller ikke, men snarere å undersøke om eksamen endret vanskegrad fra år til år.

EKVAs rapport foreslår ikke å slutte med todelingen. Den peker bare på at selv om de to delene sannsynligvis måler stort sett lik eller samme kompetanse, så måler de litt forskjellig og har forskjellig vanskegrad. Mandagens kronikk forklarte forskjellen.

Stor underdrivelse

Blir forskerne gitt bestillinger som utelater spørsmål der man har bestemt seg for hvilke svar man vil ha?

Stortinget etterlyste i fjor høst det faglige grunnlaget for å gjøre endringer i eksamensordningene. Da svarte kunnskapsministeren at regjeringen er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer på en god måte. Samtidig sa Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, til Aftenposten at ikke alle avgjørelser er fremlagt fagmiljøer i forkant. Det må være fjorårets underdrivelse.

Skal skolen legge grunnlaget for at flest mulig kan få jobb og videre utdanning, må eksamen gi alle elever muligheter til å vise sin kompetanse.

Hvorfor man ikke spør fagmiljøene om todelingen av eksamen bør bestå eller ikke, eller om todelte eksamener bør innføres i flere fag, er uforståelig. Inntil da man må spørre seg om det var meningen at dette ikke skulle bli kjent.

Illustrasjonsfoto: Thomas Brun, NTB

Dette innlegget er publisert på aftenposten.no 6. januar 2021.

Vil du lese mer om debatten rundt matematikkeksamen? Klikk på knappen «matematikkeksamen» under!

se mer innhold fra kategorien

Lektorbloggen
eksamenmatematikkeksamenvurdering

Flere artikler du kanskje er interessert i

Lektorbloggen
Pilotstreiken rokka ved solferiane, lærarane streikar for deg og framtida di
Etter at streik råka ferien til fleire hundre tusen, trappar no me som underviser i skulen vår streik ved skulestart. Lærarstreiken handlar om langt viktigare verdiar enn Syden og sol. Me streikar for...
Lektorbloggen
Lønna er ikkje det ho ein gong var  
Artikkelen til Jon Hustad, «Lektoren er ikkje det han ein gong var», gir blod på tann til lektorar som har varsla opptrapping av skulestreiken til hausten. Noko har gått frykteleg gale når ein lektor ...
Lektorbloggen
Skulen skal ikkje måtta velja mellom læremiddel og nok vaksne
For at flinke folk skal kunne gjera ein god jobb treng dei rette verktøy. I skulen vert det kalla læremiddel. Kva er konsekvensen av at lærarane manglar gode læremiddel?